EPN-V2

Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltid Programplan

Engelsk programnavn
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work, part-time
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeids fagfelt. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet, og bidrar til fagets utvikling. Studenten får en større innsikt i det komplekse spennet mellom enkeltmenneske og samfunn.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

  • stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
  • stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
  • opptak til ph.d.-studier

Målgruppe

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er et tilbud til de som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Søkere konkurrerer i to kvoter:

Kvote 1: 25 prosent av studieplassene tildeles søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2.

Kvote 2: 75 prosent av studieplassene tildeles søkere som konkurrerer med karakterpoeng og tilleggspoeng.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant praksis. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra sosial- og helsesektoren.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosial- og helsevitenskapelige fag.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
  • inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
  • kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
  • formulere kunnskapsstatus innen et definert område
  • vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
  • gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
  • delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
  • gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

  • fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

  • lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
  • vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
  • formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
  • anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Innhold og oppbygging

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67 prosent.

Studiebelastningen er 20 studiepoeng per semester for en deltidsstudent.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven (40 studiepoeng) består studiet av seks obligatoriske emner (60 studiepoeng) og to valgfrie emner (20 studiepoeng). Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i anbefalt rekkefølge.

For en deltidsstudent er det anbefalt å ta to obligatoriske emner i første semester og ett i tredje semester. I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven. Valgemner tas i tredje og femte semester. Masteroppgaven påbegynnes i tredje semester og ferdigstilles i sjette semester.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En deltidsstudent ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger.

Det anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

Internasjonalisering

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være mulighet for utenlandsopphold i 3. eller 5. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

En student kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet må gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1 (2) kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det fremgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse.

Vurdering og sensur

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsutrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.