EPN-V2

SFF5000 Vitenskapsteori Emneplan

Engelsk emnenavn
Philosophy of Social Science
Studieprogram
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltid
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern
Masterprogram i sosialfag: Studieretning familiebehandling
Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid
Masterprogram i sosialfag
Masterprogram i sosialfag
Enkeltemner knyttet til masterprogram i sosialfag
Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltid
Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Pensum
VÅR 2024
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Vitenskapsteori er studiet av vitenskapelig kunnskap og aktivitet. Emnet omhandler samfunnsvitenskapenes grunnlag og tar opp spørsmål med relevans for profesjonelt sosialt arbeid og arbeidet med masteroppgaven. Aktuelle tema er verdiers rolle i forskning, realisme/sosialkonstruktivisme, evidensbasert praksis og politikk, grunntrekk i sosial virkelighet, kriterier for fortolkning, kausale slutninger m.m.                                                

Emnet innbefatter analyse og diskusjon av relevant samfunnsforskning. Emnet henger nært sammen med masterstudiets øvrige emner og utvikling av masteroppgave.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

  • inngående innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for sosialfagene
  • avansert kunnskap om teorier og begreper som gjør det mulig å reflektere systematisk over samfunnsvitenskapelig virksomhet og sosialfaglig praksis.
  • avansert kunnskap om kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere og diskutere samfunnsforskning ved bruk av sentrale vitenskapsteoretiske begrep og teorier
  • analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i faglitteratur
  • vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten har

  • kan kommunisere om forholdet mellom forskning og teorier om forskning.
  • kan analysere grunnlaget for forskningsresultater.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen foregår gjennom forelesninger, e-forelesninger, tilbakemelding på arbeidskrav og kollokviegrupper. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Essay på 500 ord (+-10%).
  • Arbeidskrav 2: Essay på 500 ord (+-10%).
  • Arbeidskrav 3: Essay på 500 ord (+-10%).

Essayene skal drøfte ulike sider ved pensum og evt. også trekke inn eget masterprosjekt eller relevante eksempler på forskning. Det blir gitt en liste over mulige tema for essay når emnet starter.      

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. 

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på seks timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt. 

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet kvalifiserer til selvstendig arbeid som stråleterapeut i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 48 pkt. e).

Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål.

Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger av at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvali­fikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi gir et nødvendig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever.

Stråleterapeuter møter pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett oppfølging med god informasjon, omsorg og nødvendige pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapi­personalet da deres primære kontakt.

Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Planen tar videre hensyn til European core curriculum for stråleterapeuter fra European Society for Radio­therapy and Oncology (ESTRO).