Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltid Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er et mastertilbud for barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Studentene skal kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon, og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Videre er formålet å videreutvikle studentenes evne til analytisk tenkning og reflektere kritisk og etisk over egen praksis. I studiet belyses forhold mellom problemforståelse og valg av tiltak og metoder som benyttes i barnevernet, samt tiltakenes teoretiske utgangspunkt. Barnevernets mandat, juridiske rammebetingelser og barn og familiers rettigheter er sentrale tema.

Barnevern er en virksomhet hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. I studiet legges det vekt på hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby. Utdanningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i barnevern.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og rettsforståelse relevant for barnevernet og andre velferdstjenesters virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter i møte med barnevernet
• inngående kunnskap om etiske problemstillinger i barnevernet
• vitenskapsteoretisk forståelse, med særlig fokus på profesjonsforståelse og barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• inngående kunnskap om analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse i vurderinger og beslutninger til barnets beste
• gjennomføre omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere hva som er barnets beste i lys av barnets og familiens situasjon og kontekst
• reflektere over barnevernets komplekse samfunnsmandat og rolle i samfunnet
• analysere og vurdere barnevernets metodiske framgangsmåter
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende relevant forskningsbasert kunnskap i barnevernfeltet
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og faglige anbefalinger som berører barn og familier i barnevern og tilgrensende tjenester
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved ny forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• vurdere etiske problemstillinger knyttet til forskning og fagutvikling i barnevern

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er på 20 studiepoeng per semester.

Foruten masteroppgaven består studiet av ni obligatoriske emner. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Progresjonskrav

Studenten må ha bestått emnet Rettsanvendelse i barnevernfaglig arbeid for å kunne melde seg opp i emnet Forsvarlighet og rettssikkerhet i barnevernsarbeid.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barns og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.