Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltid Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er et mastertilbud for barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Studentene skal kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon, og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Videre er formålet å videreutvikle studentenes evne til analytisk tenkning og reflektere kritisk og etisk over egen praksis. I studiet belyses forhold mellom problemforståelse og valg av tiltak og metoder som benyttes i barnevernet, samt tiltakenes teoretiske utgangspunkt. Barnevernets mandat, juridiske rammebetingelser og barn og familiers rettigheter er sentrale tema.

Barnevern er en virksomhet hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. I studiet legges det vekt på hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby. Utdanningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i barnevern.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og rettsforståelse relevant for barnevernet og andre velferdstjenesters virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter i møte med barnevernet
• inngående kunnskap om etiske problemstillinger i barnevernet
• vitenskapsteoretisk forståelse, med særlig fokus på profesjonsforståelse og barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• inngående kunnskap om analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse i vurderinger og beslutninger til barnets beste
• gjennomføre omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere hva som er barnets beste i lys av barnets og familiens situasjon og kontekst
• reflektere over barnevernets komplekse samfunnsmandat og rolle i samfunnet
• analysere og vurdere barnevernets metodiske framgangsmåter
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende relevant forskningsbasert kunnskap i barnevernfeltet
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og faglige anbefalinger som berører barn og familier i barnevern og tilgrensende tjenester
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved ny forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• vurdere etiske problemstillinger knyttet til forskning og fagutvikling i barnevern

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er på 20 studiepoeng per semester.

Foruten masteroppgaven består studiet av ni obligatoriske emner. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Progresjonskrav

Studenten må ha bestått emnet Rettsanvendelse i barnevernfaglig arbeid for å kunne melde seg opp i emnet Forsvarlighet og rettssikkerhet i barnevernsarbeid.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og andre studentaktive læringsformer.

Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barns og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.

The master's programme focuses on the Nordic model, with an emphasis on social welfare policies' sustainability in the face of global challenges and the need for global sustainable development. The master's programme is unique in its focus and provides students with the knowledge and skills in social science theories and methods to analyse, develop and manage social policies at an advanced level. The programme provides insights into drivers and challenges of social policies in the Nordic countries, how they compare to other welfare models, and lessons learned for global social policy and social policies globally.

Rethinking sustainable welfare or sustainable welfare models is compelled by a series of interrelated societal changes that have become challenges globally: for instance, demographic and family changes, new migration patterns, urbanisation, digitalisation of society, democratic backsliding and climate change and the green transition. This includes focus on present situations and future strategies, but also reckoning with the historical power relations that have shaped social inequalities and injustices we see reflected in society today, both within nation-states and globally.

Many actors have called for the restructuring of Nordic and other European welfare states to promote human rights, social cohesion and social sustainability in a globalised economy. This involves a broad range of actors including the UN, the European Commission, OECD, the Nordic governments, social partners and civil society organisations. The internal and external pressures on welfare states also raise questions about the capacities of individual citizens and households to overcome contemporary societal challenges and improve their life opportunities, as well as reduce risks of poverty and social exclusion.

The societal and environmental transformations we witness all over the world today pose significant questions about the future organisation of the welfare state. The economic and social values that have shaped past policies in the Nordic and other mature welfare states are being questioned, as is the appropriate balance between, state, market, family and organised civil society in protecting the rights and fulfilling the needs of the inhabitants. Additionally questioned are the connections that have and will continue to exist between Nordic welfare states and other global entities. The transformations and ongoing crises raise concerns about new inequalities and the need to critically examine existing policies.

This degree provides you with the knowledge and skills to contribute to developing new welfare policy solutions to foster the well-being of all individuals, local communities and nations given the challenges they face.

In the programme we explore:

• How the Nordic countries have fared during past crises and during ongoing societal and environmental transformations, including within a global context.
• Different strategies for critically evaluating the outcomes of social policy interventions, as well as how the design of an evaluation may be framed around particular questions or priorities.
• Different approaches to and critical perspectives concerning what is meant by “sustainability”. Some scholars first and foremost focus on the need for green transition. In the programme you will learn about both growth and post-growth perspectives on welfare. We will also examine other megatrends such as demographic aging, climate change, migration, family change and digitalisation of society to critically assess the sustainability of the Nordic and other welfare models.
• Critical insights into drivers and challenges of social policies in the Nordic countries, within a global context.

The NORPOL programme consists of 6 mandatory courses (60 ECTS), 3 elective courses (30 ECTS) and a master's thesis (30 ECTS). Elective courses allow students to pursue topics of special interest that may be relevant for both the master's thesis, as well as for future career possibilities.

All courses are taught in English, and the diploma will be issued in English for all successful candidates. Candidates will be awarded the title Master of Applied Social Sciences, programme option Nordic Social Policy and Global Sustainable Development.

This degree provides the candidates with the knowledge and skills to contribute to examine welfare models and measure and develop new welfare policy solutions to foster the well-being of all people, at the local, regional, national and global level. The degree qualifies for

• positions in public and private sector that require the knowledge and ability to undertake systematic documentation and evaluation of social service programmes, as well as the knowledge of Nordic, international and comparative studies within social welfare.
• positions in government agencies, non-governmental organisations or voluntary organisations engaged in local, national, regional and global social policies
• social science positions dealing with welfare and social policy issues
• PhD programmes in the social sciences, including social policy

Candidates find work in management, development and examination of welfare policy issues in municipalities, directorates, government ministries, NGOs, international organisations, research and education, and multilateral and bilateral aid.

This programme is aimed at social science students who have a special interest in Nordic and global perspectives on social policy and sustainable development.