EPN

SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid Emneplan

Engelsk emnenavn
Theoretical Approaches to Family: The Knowledge Base for Therapautic Work
Studieprogram
Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health Policy / Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid / Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

I dette emnet skal studentane tileigna seg kunnskap og fordjupa forståing av samspel mellom samfunn, familie og individ ut frå ulike teoretiske perspektiv. Det vil presenterast tilnærmingar til familiar som kan vera nyttig i behandlingsarbeid, mellom anna institusjonelle forståingar av familie, familie forstått som ei samling individ med eigne rettar, og familie forstått som ein praksis. Familieomgrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, der normativ kunnskap om familiar vil bli sett i politiske, historiske og kulturelle kontekstar. Den norske velferdsstaten er ein sentral kontekst. Dei teoretiske bidraga er både nasjonale og internasjonale.

Undervisningsspråk er norsk. Det kan henda at forelesingar blir gitt på engelsk.

Anbefalte forkunnskaper

For dei som tek dette emnet som eit valemne blir det tilrådd at studentane har teke SSA4000 Sosialfaglige perspektiv ved institutt for sosialfag, eller tilsvarande emne frå ein annan stad, som gir grunnlag for å nytta ulike teoriar og perspektiv til å analysera sosialfaglege problemstillingar

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om den vestlege familiens historiske endringer
  • inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
  • djup kunnskap om foreldreskap og barndom, mellom anna om korleis kjønn, klasse og etnisitet påverkar forståinga av barn, foreldre og familie
  • kunnskap om korleis levekår påverkar barns og familiars kvardagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

  • reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
  • analysere familiar ut i frå ulike perspektiv
  • analysere barn og foreldre ut i frå ulike perspektiv
  • anvende teoretiske perspektiv til å klargjera kompleksiteten i familieterapifeltet
  • kopla teoretisk kompetanse til ulike praksissituasjonar

Generell kompetanse

studenten kan

  • analysere familierelaterte fenomen ut i frå ulike perspektiv
  • tenke etisk når forsking blir formidla og blir nytta i det terapeutiske praksisfeltet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga består av forelesingar over teoretiske og tematiske emne. Kvar forelesing inneheld diskusjonar som skal fungera som ei øving på å nytta teoriar på empiriske døme.

Ei oversikt over dei teoretiske og tematiske emna til emnet vil liggja føre før emnet startar, og studentane blir oppmoda til å bruka denne aktivt i kollokvium og sjølvstudium for å få eit betre  grep om eit samansett felt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunna framstilla seg til eksamen må studenten ha følgjande godkjende arbeidskrav:

  • Levera individuell, skriftleg svar på 5 sider (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstorleik: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Svaret tek utgangspunkt i eit sjølvvalt spørsmål frå ei liste med spørsmål. 

Formålet med arbeidskravet er å få trening i akademisk skriving med tilbakemelding frå lærarar. Skrivetreninga skal gi betre innsikt i bruk av teori og relevansen til teorien for praksis. 

Arbeidskravet må vera gjennomført og godkjent innan fastlagd frist for at studenten skal kunna framstilla seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikkje blir godkjent, blir det gitt høve til å kunna levera forbetra versjon ein gong.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er ein individuell skuleeksamen på 4 timar.

Sensorordning

Det blir nytta intern og ekstern sensor til sensurering av eksamenssvara.

Eit uttrekk på minst 25 % av svara blir sensurerte av to sensorar. Karakterane på dei svare som sensurerast av to sensorar skal danna grunnlag for å fastsetja nivå på resten av svara.