EPN-V2

SBVA4100 Rettsperspektiv, samarbeid, forebygging og rettsanvendelse til barnets beste Emneplan

Engelsk emnenavn
Perspectives on legal rights, cooperation, prevention and application of law in the best interest of the child
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    I dette emnet settes det et bredt søkelys på utsatte barn og unge, og deres foreldres rettigheter, slik at barn kan få rett hjelp til rett tid i henhold til Barnekonvensjonens krav og foreldrenes rettigheter etter den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

    Emnet gir videre inngående kunnskap om rettslig handlerom i tverretatlig samarbeid mellom barneverntjenesten og ulike velferdssystemer (skole, barnehage, barneverninstitusjoner, helse mv, og politi/kriminalomsorg), og det rettslige handlerommet i forholdet mellom barnevernsloven og barneloven.

    Undervisningsspråket er på norsk.

  • Forkunnskapskrav

    Ingen forkunnskapskrav.

  • Læringsutbytte

    Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten har

    • avansert kunnskap om rettsregler til forebygging av adferdsvansker og omsorgssvikt (bl.a. hjelpetiltak etter barnevernsloven).
    • avansert kunnskap om utsatte barn og unges rettigheter, herunder barnets rett til medvirkning
    • avansert kunnskap om foreldrenes rettigheter etter omsorgsovertakelser
    • avansert kunnskap om rettsreglene for tverretatlig samarbeid
    • inngående kunnskap om forholdet mellom barnevernsloven og barneloven

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • selvstendig identifisere og rettslig analysere juridiske problemstillinger for å sikre barns og foreldres rettigheter.
    • analysere rettslige regler slik at motstridende hensyn ivaretas i avveiingen
    • dokumentere rettslige vurderinger og beslutninger i henhold til grunnleggende forsvarlighet og rettssikkerhetskrav
    • kritisk reflektere over legitimering av ulike tvangsinngrep overfor utsatte barn og unge, og de rettslige grensene mellom tvang og omsorg.

    Generell kompetanse

    Studenten kan

    • redegjøre for det rettslige grunnlaget for barnevernets rolle og samfunnsmandat 
    • sikre utsatte barn og unge og deres foreldres rettigheter, rettssikkerhet og menneskerettigheter.
    • identifisere og analysere rettslige gråsoner, og bidra til å forebygge svikt og å endre praksis ved behov. 
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studenten skal gjennomføre veiledede praksisstudiers. Studiene organiseres slik at studenten har hovedfokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 3 og 4 og kompliserte inngrep/situasjoner. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie både i elektive og mer akutte og komplekse situasjoner.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    ANESTPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

  • Vurdering og eksamen

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten;har avansert kunnskap innen anestesisykepleie for å kunne ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus:

    • har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
    • har avansert kunnskap om observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
    • har inngående kunnskap om ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep og hvordan dette virker på pasientens situasjon og anestesisykepleierens ansvar og funksjon

    Studenten har avansert kunnskap om anestesiologi og akuttmedisin:

    • har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
    • har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

    Studenten

    • har inngående kunnskap om egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi
    • har inngående kunnskap om formidling av tilpasset informasjon om anestesi og anestesisykepleie til pasienter, pårørende, kolleger og andre fagpersoner
    • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan utøve anestesisykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

    Studenten kan arbeide selvstendig med problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder:

    • kan gjennomføre generell anestesi på en selvstendig og ansvarlig måte på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer
    • kan administrere anestesi til pasienter som har mer komplekse sykdomstilstander i samarbeid med anestesilege
    • kan vurdere sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og metoder
    • kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
    • kan anvende relevant kunnskap om pasienter som skal ha anestesi med tanke på pasientens tilstand og inngrepets art, og avgjøre om pasienter må ha anestesiologisk tilsyn
    • kan selvstendig identifisere væske- og elektrolyttforstyrrelser og igangsette adekvat behandling som følge av kirurgisk behandling og anestesi
    • Kan anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig.
    • kan evaluere, dokumentere og kvalitetssikre anestesisykepleien
    • kan anvende kunnskap for å forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø
    • kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring
    • kan selvstendig identifisere akutte og problematiske situasjoner
    • kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer
    • kan ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner
    • kan ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser
    • kan forebygge psykiske senskader i forbindelse med ulykker og akutt innleggelse i sykehus
    • kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, omsorgspersoner, egen faggruppe og andre i helseteamet

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har handlingskompetanse i anestesisykepleie
    • kan analysere etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
    • kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
    • kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
    • kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen anestesisykepleie
    • behersker anestesisykepleiens uttrykksformer og kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
    • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
    • kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger innen anestesisykepleie
  • Hjelpemidler ved eksamen

    For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

    • Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
    • Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter
    • Deltakelse i obligatoriske aktiviteter ;
      • ​Simulering
  • Vurderingsuttrykk

    Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.;

    Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemneemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Ved ikke bestått skal hele praksisperioden tas om igjen.

  • Sensorordning

    Ikke relevant.

  • Emneansvarlig

    Bestått/ ikke bestått.