Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.

Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
• analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
• analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studieomfanget på heltid er 30 studiepoeng per semester.

Foruten masteroppgaven består studiet av åtte obligatoriske emner og ett valgemne. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Masteroppgaven leveres i fjerde semester.

Progresjonskrav

Studenten må ha bestått emnet SBV4100 Barnevern og samfunn for å gå ut i praksis i emnet SBVA4000 Praksis og kritisk refleksjon i 3. semester.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

I 3. semester gjennomfører studentene praksis i 4 uker. Praksis gjennomføres i hovedsak på egen arbeidsplass, såfremt OsloMet godkjenner denne som egnet praksisplass. OsloMet er ansvarlig for å skaffe praksisplass til de studentene som ikke har egen arbeidsplass. Oppfølging av praksisplassordningen og godkjenning av praksissteder må foretas før studentene kan påbegynne praksisopplæringen. Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis.

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon heltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over ett år. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha

en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

eller

en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,

eller

en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden. *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon.

Det gis tilleggspoeng for pedagogisk yrkespraksis som lærer.

Studiet krever politiattest.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Det innføres masterkrav for opptak til PPU innen år 2030.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med praktisk- pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH). Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått pedagogikk 1 før studenten starter på pedagogikk 2. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 før studenten starter på fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 2.