SBV5920 Masteroppgave i barnevern Emneplan

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 30 studiepoeng, med relevans for studiets fagfelt. Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter. Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).

Undervisningsspråket er norsk.

Alle emner som inngår i mastergraden, må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet barnevern
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående innsikt i et tema eller fenomen sett fra flere ulike perspektiver
• inngående kunnskap, og anvendelse av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller flere metoder for å utforske masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med masteroppgaven

I andre semester på heltid og i fjerde semester på deltid skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av et obligatorisk avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester/ fjerde semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. I emnet arrangeres det også mastertorg og obligatorisk midtveisseminar.

Antall timer veiledning: Ved individuell masteroppgave: totalt 10 timer (45 min) veiledning, individuelt eller i gruppe. Når to studenter skriver masteroppgave sammen: totalt 15 timer (45 min) veiledning.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter, fordelt på to samlinger. Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektskisse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester for heltidsstudenter og i begynnelsen av fjerde semester for deltidsstudenter. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

For å kunne levere masteroppgaven må studenten ha følgende godkjente obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav:

• Obligatorisk deltakelse: Avsparkseminar, 2 dager. Ved fravær på en eller begge dagene gis et kompenserende arbeidskrav. Kompenserende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen angitt frist.
• Arbeidskrav: 2-sider prosjektskisse om eget masterprosjekt leveres til oppnevnt veileder innen angitt frist. Egen mal skal følges. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent av veileder, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
• Obligatorisk deltakelse: Midtveisseminar, 1 dag. Ved fravær vil det bli et kompenserende seminar.

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi eller Masterstudium i farmasi.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte betydningen av de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan vurdere sentrale metodologiske tilnærminger til epidemiologisk og helsevitenskapelig forskning
• kan drøfte innhold og betydning av internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevante for helsevitenskapelig forskning og forskningsetikk
• kan kritisk vurdere og drøfte verdien av brukermedvirkning og både spesialisert og generell forskningsformidling
• kan vurdere muligheter for innovasjon og entreprenørskap i helsevitenskapelig forsknin

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive og drøfte nyere hovedretninger i vitenskapsteori
• kan anvende kunnskaper om studiedesign i prosjektplanlegging
• kan reflektere over og drøfte rettigheter og plikter som gjelder forskerrollen og prosjektledelse
• kan identifisere relevante metoder i kvalitativ og kvantitativ forskning og metodeutvikling
• kan drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger i helsevitenskapelig forskning
• kan anvende, drøfte og referere til lover og retningslinjer om forskningsetikk og medisinsk og helsevitenskapelig forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere kvalitet og relevans i vitenskapelige artikler
• kan sammenfatte, presentere og formidle helsevitenskapelig kunnskap
• kan identifisere relevante studiedesign i planlegging av forskningsprosjekter
• kan arbeide kunnskapsbasert på eget fagområde og bidra i tverrfaglige forskningsprosjekter
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for avtaler, registreringer og godkjenninger

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, men suppleres med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver, selvstudier samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger. I seminarene inngår muntlige fremlegg, der studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på sitt gruppearbeid.