SBVA4100 Rettsperspektiv, samarbeid, forebygging og rettsanvendelse til barnets beste Emneplan

I dette emnet settes det et bredt søkelys på utsatte barn og unge, og deres foreldres rettigheter, slik at barn kan få rett hjelp til rett tid i henhold til Barnekonvensjonens krav og foreldrenes rettigheter etter den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Emnet gir videre inngående kunnskap om rettslig handlerom i tverretatlig samarbeid mellom barneverntjenesten og ulike velferdssystemer (skole, barnehage, barneverninstitusjoner, helse mv, og politi/kriminalomsorg), og det rettslige handlerommet i forholdet mellom barnevernsloven og barneloven.

Undervisningsspråket er på norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om rettsregler til forebygging av adferdsvansker og omsorgssvikt (bl.a. hjelpetiltak etter barnevernsloven).
• avansert kunnskap om utsatte barn og unges rettigheter, herunder barnets rett til medvirkning
• avansert kunnskap om foreldrenes rettigheter etter omsorgsovertakelser
• avansert kunnskap om rettsreglene for tverretatlig samarbeid
• inngående kunnskap om forholdet mellom barnevernsloven og barneloven

Ferdigheter

Studenten kan

• selvstendig identifisere og rettslig analysere juridiske problemstillinger for å sikre barns og foreldres rettigheter.
• analysere rettslige regler slik at motstridende hensyn ivaretas i avveiingen
• dokumentere rettslige vurderinger og beslutninger i henhold til grunnleggende forsvarlighet og rettssikkerhetskrav
• kritisk reflektere over legitimering av ulike tvangsinngrep overfor utsatte barn og unge, og de rettslige grensene mellom tvang og omsorg.

Generell kompetanse

Studenten kan

• redegjøre for det rettslige grunnlaget for barnevernets rolle og samfunnsmandat 
• sikre utsatte barn og unge og deres foreldres rettigheter, rettssikkerhet og menneskerettigheter.
• identifisere og analysere rettslige gråsoner, og bidra til å forebygge svikt og å endre praksis ved behov. 

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus. Det legges vekt på en problembasert studentaktiv læringsform med løsning av konkrete oppgaver, domsanalyser, i tillegg til forelesninger.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell skriftlig oppgave med et omfang på 2000 ord (+/- 10 %).

Hensikten med arbeidskravet er å trene i å skrive juridiske tekster.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer.

Gjennom begrepene dømmekraft, makt og etikk vil vi i dette emnet tematisere profesjonell skjønnsutøvelse i konkrete praksissituasjoner. Her vil ikke minst makt som kommunikasjon og effekt være sentralt å utforske.

Har de profesjonelle et handlingsrom for å kunne gjøre gode skjønnsmessige beslutninger? På hvilke måter styrer samfunnets diskurser og organisatoriske logikker, rammer og retningslinjer de ulike praksiser? Hvordan er forholdet mellom fakta og verdier når man skal gjøre gode vurderinger og beslutninger? Hva gjør at praksis blir som den blir, og hva virker bestemmende for våre beslutninger når vi som profesjonsutøvere skal vurdere, beslutte og handle på vegne av en tjeneste?

Emnet tematiserer profesjonell skjønnsutøvelse og dømmekraft i konkrete praksissituasjoner, med særskilt oppmerksomhet rettet mot maktutøvelse og fagetisk praksis. Sammenhengen mellom den profesjonelles faglige identitet og profesjonell praksis i møte med klienter vil stå sentralt.

Emnet legger opp til at studentene skal reflektere over egne praksiserfaringer i lys av teori i oppgaver og annen aktivitet i undervisningen.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene dømmekraft, makt og etikk
• inngående kunnskap om ulike etiske perspektiver
• inngående kunnskap om ulike maktteoretiske perspektiver
• inngående kunnskap om systemteori
• avansert kunnskap om betydning av etikk og makt i profesjonell yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere makt som kommunikasjon og praksis
• analysere praksis fra ulike teoretiske perspektiver
• analysere og drøfte verdier og etiske utfordringer i sosialfaglig arbeid
• anvende teoretiske perspektiver og begreper i analyser av sosialfaglig praksis
• reflektere inngående over sosialfaglig skjønnsutøvelse i velferdstjenestene
• anvende etisk kunnskap i sosialfaglige vurderings- og beslutningsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere, reflektere og forholde seg kritisk til egen profesjonsutøvelse i lys av ulike teoretiske perspektiver
• analyserere og stille seg spørrende til sosialfaglig praksis med utgangspunkt i ulike vitenskapsteoretiske ståsteder
• oppdatere og videreutvikle sin etiske kunnskap innenfor sosialfaglige praksisfelter
• bidra til nytenkning og innovasjon for å videreutvikle den etiske kompetansen på egen arbeidsplass

Undervisningsformen består i en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og plenumsdiskusjoner.