SFF4110 Kunnskapsproduksjon i sosialfag - kvantitativ metode Emneplan

Emnet gir inngående kjennskap til kvantitative design og statistisk analyse for bruk i egen masteroppgave, muligheter og begrensninger ved ulike kvantitative design, kjennskap til ulike datakilder og kvalitetskrav til studier basert på statistisk analyse innen en samfunnsvitenskapelig forskningstradisjon. 

Emnet omfatter inngående kjennskap til tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og surveymetoden. Studentene vil også få inngående kunnskap om forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse, samt ferdigheter til å vurdere slike forhold. Videre vil studentene både lære og ikke minst praktisere univariate, bivariate og multivariate analyser.

Det vil være et særlig fokus på regresjonsanalyse, og gjennom forelesninger, e-ressurser og seminarer vil studentene få inngående kunnskap om og ferdigheter i bruken av regresjonsbasert analyse, med siktemål om å kunne benytte regresjonsanalyse i egen masteroppgave for de som velger et kvantitativ design.  

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra med
• avansert kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey og registerdata
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor en kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative studier
• avansert kunnskap om formidling av resultater
• inngående kunnskap om regresjonsbasert analyse/statistisk analyse

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave med hensyn til eget forskningsspørsmål
• anvende statistiske analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle statistiske analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn med hensyn til egen posisjon som forsker og hvordan deltakelse i forskning kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Undervisningen foregår både i form av forelesninger, øvelser med statistikkprogram, e-forelesninger og oppgaver som studentene jobber med på egenhånd og får veiledning i via e-baserte ressurser.   

For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha følgende arbeidskrav: 

Innlevering av prosjektskisse i form av skjema. Emneansvarlig vurderer til godkjent/ikke godkjent. 

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurdering i emnet er todelt, en individuell  skoleeksamen og en individuell semesteroppgave. 

Skoleeksamen er i form av en to-timers flervalgsoppgave. Teller 30 prosent av endelig karakter.  

Individuell semesteroppgave med et omfang på maks 10 sider (+/- 10 prosent) inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Tabeller og figurer kommer i tillegg. Teller 70 prosent av endelig karakter. 

Alle eksamensdeler må være bestått for å bestå emnet. Hvis en av eksamensdelene vurderes til ikke bestått, kan delen som ikke er bestått tas på nytt. Ved stryk eller sykdom på en av eksamensdelene kan delen som ikke er bestått tas på nytt.  

After completion of the course, the student will have acquired the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence

Knowledge

By the end of the course the student has advanced knowledge of

• theories of art, play and learning that inform current thinking in early childhood education and care
• different historical, anthropological and cultural approaches to understandings of child culture/children's culture in an international perspective
• child culture and children's play culture with a focus on the interrelatedness between play and learning; and the inherent value of play
• aesthetic expressions in children's everyday life, in the early childhood curriculum, in the arts for children and in media for children

Skills

By the end of the course the student is able to

• engage critically and independently with academic studies on art, play and learning
• engage with participatory interaction as a pedagogical process from both child and adult perspectives
• analyse and deal critically with current theories, methods and interpretations concerning art, play and learning, children's perspectives, the roles of professionals and cultural diversity
• reflect critically on the integration of art, play and learning and the implications for practice and research

General competence

By the end of the course the students have

• developed their sensitivity regarding children's aesthetic practices as well as their own creative skills, values and practices and how these reflect their participatory interaction with children
• developed their own methodological research practice and scientific approach
• developed their creativity, improvisational abilities and playfulness in both scholarly approach and modes of artistic and academic communication

Emnet gir oversikt over vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for det praktiskestetiske feltet og for fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid. Vitenskapsteori skal gi innsikt i ulike tradisjoner og paradigmer, herunder også praksisbasert og praksisledet forskning. Emnet presenterer en bredde av forskningsmetoder og vitenskapelige posisjoner. Forskningsetikk inngår i emnet. Emnet skal gi grunnlag for arbeid med masteroppgaven.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, tradisjoner og paradigmer, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktisk-estetiske fagene.
• har inngående kunnskap om ulike forskningsmetodiske perspektiv som grunnlag for analyse og refleksjon over fagområdets tradisjoner, egenart, innhold og praksis. har bred kunnskap om forskningsetikk, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktiskestetiske fagene.
• har kjennskap til ulike former for kunnskapsinnhenting og kildekritikk i vitenskapelig publisering.

Ferdigheter Studenten

• kan drøfte og sammenstille ulike, relevante vitenskapelige tradisjoner og paradigmer.
• kan anvende forskningsmetoder som er relevant for fagdidaktisk forskning og det praktiskestetiske feltet, på en selvstendig måte.
• kan foreta forskningsmetodiske valg og anvende egen innsikt for å formulere faglige resonnementer.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som grunnlag for forskningsprosessen.
• kan vurdere ulike etiske perspektiv knyttet til forskningsprosessen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide selvstendig med eget fagfelt og beherske ulike relevante, forskningsmetoder.
• kan kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og drøftingsperspektiv innen utdanning og praktisk-estetiske fag.
• kan kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• En muntlig presentasjon av et valgt tema fra pensum, for medstudenter og lærer. Presentasjonen utarbeides i grupper på 3-5 studenter.
• Minimum 80% oppmøte ved obligatorisk undervisning og læringsaktiviteter.