Programplaner og emneplaner - Student
Master’s Programme in Civil Engineering Programplan
- Engelsk programnavn
- Master’s Programme in Civil Engineering
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
The target group for the programme is in-service teachers teaching at the 5‒10 levels in Norwegian schools, and teachers who wish to qualify for teaching at the lower secondary level.
Målgruppe
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Følgende opptakskrav gjelder til tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:
Bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.
Innpassingsopptak 2025
Personer med fullført tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, 60 studiepoeng, etter forskrift fra 2022 eller personer med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, ved OsloMet etter programplan gjeldene fra opptak høst 2018 kan søke direkte opptak til andre studieår (fulltid) eller tredje studieår (deltid).
For mer informasjon se https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid (må sjekkes)
I tillegg må søkere til innpassingsopptak ha bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Opptakskrav
En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KunnskapKandidaten
- har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
- har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
- har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
- har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
- har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
- har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
FerdigheterKandidaten
- kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
- kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
- kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
- kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
- kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp
Generell kompetanseKandidaten
- har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
- kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
- har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
- kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
- kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer
Læringsutbytte
Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på universitetets læringsplattform.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning
Studiet har krav om tilstedeværelse i deler av undervisningen. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser og praktisk arbeid på laboratorium som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.
Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.
Arbeids- og undervisningsformer
The programme is organised as a two-year, full-time, programme of study. The master’s degree programme emphasises independence, process and progress. Therefore, teaching varies between lectures, seminars, presentations and supervision. Student active learning and discussions in large or small groups are central, as well as writing essays/scholarly papers. Project descriptions of the master’s thesis are prepared and presented at thesis seminars in the second semester. The independent research project is carried out in the second year under academic supervision.
Students are encouraged to be open and humble in relation to new fields of knowledge. By challenging students to use their own experience, different theoretical frames of reference, and place perspectives in new contexts, the programme will help to enhance the visibility and value of focusing on the relationship between education, international development, and sustainabilities. The programme’s interdisciplinary approach will make the students proficient at understanding and analysing specific topics in a broader and interdisciplinary context.
Internasjonalisering
Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.
Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.
Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.
Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er oppnådd.
Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Alle avlagte emner og eksamener/vurderinger vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakter
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Vurdering i praksisstudier
Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.
Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.
- Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
- 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis som mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
- Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt
Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.
Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.
Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:
- har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
- har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
- har ikke oppnådd nødvendige læringsutbytter for praksisperioden
- har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert inn skriftlige oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
- har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
- har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge, eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
- viser manglende selvinnsikt
- viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.
Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her
https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering
OverføringssamtaleDersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.
Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.
Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.
Vurderingsformer
Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.
Vurderingsuttrykk
Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller "Bestått/Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent/Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».
Eksamensspråk
Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Ved engelskspråklige emner leveres eksamen på engelsk.
Sensorordninger
Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.
Tillatte hjelpemidler til eksamen
Tillatte hjelpemidler som kan benyttes under eksamen er presisert under de ulike emnene.
Begrunnelse og klageadgang
Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.
Vitnemål
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.
Øvrig informasjon
Regler for studieprogresjon
Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.
Skikkethetsvurdering
Bachelor i barnevern er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:
Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.