Programplaner og emneplaner - Student
Master's Programme in Applied Computer and Information Technology Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Applied Computer and Information Technology
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av
- profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
- yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp
yrkesfaglig dybde 60 stp
Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.
Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:
Samlingsbasert
Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.
Nettbasert
Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.
Desentralisert
Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.
Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.
Yrkespedagogikk
Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.
Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.
Yrkesdidaktikk
Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.
Yrkesfaget
Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.
Yrkesfaglig bredde
Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.
Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:
- grunnleggende ferdigheter
- entreprenørskap
- produksjon
- tekniske tjenester
- dokumentasjon og kvalitet
- yrkesfaglig fordypning
Yrkesfaglig dybde
Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.
Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.
1. Arbeidsmaskiner
- feilsøking og reparasjon
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
2. Bilskade, Lakk og karosseri
- karosseri- og lakkteknikk
- dokumentasjon og vedlikehold
- faglig fordypningsprosjekt
Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
3. Brønnteknikk
- leiting, boring og komplettering
- produksjon og brønnvedlikehold
- HMS og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.
4. Industriell møbelproduksjon
- produktutvikling og produksjon
- materiale og teknikker
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
5. Industriteknologi
- produksjon
- reparasjon og vedlikehold
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrioppmålingsfaget, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
6. Industritekstil og design
- produksjonsforberedelse
- materialer og materialbruk
- produksjon og styring
Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.
7. Kjemiprosess
- produksjon og vedlikehold
- kjemisk teknologi
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området
8. Kjøretøy
- verkstedarbeid
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
9. Laboratoriefag
- laboratoriearbeid
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området
10. Maritime fag
- drift og operasjon
- skipstekniske tjenester
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
11. Særløpsfag
- produksjon og utvikling
- faglig fordypningsprosjekt
Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
Fritak/godskriving av tidligere utdanning
Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.
I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.
Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.
Målgruppe
Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.
Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;
Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.
Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.
Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
- Praksisorientering
Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering
Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
- Opplevelsesorientering
Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
- Erfaringslæring
Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
- Eksemplarisk læring
Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering
Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring
Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.
Opptakskrav
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:
- Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
- Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).
Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.
Pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.
Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Læringsutbytte
On successful completion of their Master's degree, the candidate should have the following qualifications defined in knowledge, skills and general competence:
Knowledge
Upon successful completion of the program, the candidate:
- has thorough knowledge of the professions within applied computer and information technology and their role in businesses, organisations and society
- has a thorough knowledge of the processes and methodologies applied by professional practitioners within fields like information technology, scientific computing and electrical engineering or a combination of these traditional fields, both in public and private sector
- has an advanced understanding of how technological advances in society are alloys of multiple disciplines, such as Mathematics, Computer Science, Electrical Engineering and more
- has a fundamental understanding of a secondary field within applied computer and information technology and its role in organisations and society
- has thorough experience in interdisciplinary work and how it contributes to solving complex problems
Skills
Upon successful completion of the program, the candidate:
- can contribute to innovation processes in applied computer and information technology by harnessing knowledge and skills from a research discipline, such as Computer Science, Electrical Engineering or Mathematics, and directing them towards an interdisciplinary problem
- can facilitate, nourish and cultivate interdisciplinary perspectives in projects
- can design and implement technical solutions to challenges that represent modern and real-life scenarios
- can translate abstract theoretical models or technical descriptions into working solutions and systems, relative to their area of focus
- can analyze existing theories, methods and interpretations in their field and work independently on practical and theoretical problems
- can use relevant methods for research, scholarly and development work within their field in an independent manner
- can carry out independent research or development project within their field under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
- can identify and communicate common facets and challenges within their field to professionals from other fields
- can deploy, use and manage systems and technical tools that in complexity and scale represent enterprise scenarios
- can independently update their knowledge as technology progresses to new areas within society
- can apply knowledge to new areas within their academic field
- can analyze academic problems within their area of research based on its methods, tradition and role in society
General Competence
Upon successful completion of the program, the candidate:
- can appreciate why evaluating a technological challenge beyond the perspective of a single discipline is needed in the pursuit of a safe, inclusive and responsible technologically advanced society
- can analyze relevant academic, professional and research ethical problems in applied computer and information technology
- can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments in the realm of technology
- can communicate extensive independent work and masters language and terminology of their own academic field or an interdisciplinary field
- can communicate about academic and professional issues, analyses and conclusions in their field, both with specialists and the general public
- can contribute to new thinking and innovation processes
Arbeids- og undervisningsformer
- Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
- Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
- Redaksjonelle endringer 31.11.2017
Internasjonalisering
Spending a semester abroad is an opportunity for students to experience a different culture.
During a stay abroad, students are expected to take a full semester of courses at the external institution and incorporate them into their own ACIT education. For the ACIT program, the third semester is designed to offer an opening for internationalisation. Only students who plan to do a short thesis are eligible to travel abroad for a whole semester. Long thesis students are not eligible for a full semester abroad as they already have 20 ECTS of their schedule allocated to their master’s thesis in the third semester.
During the third semester, short thesis students will take two elective courses in addition to the Alternative Specialisation course. This allows for a broader range of subjects to choose from at the exchange institution as the electives do not necessarily have to be directly linked to the specialisation track. The Alternative Specialisation course, on the other hand, must be from an adjacent technological field. The student themselves will have to find courses that will function as substitutes for both the Alternative Specialisation and elective courses. Students are advised to explore the partner institutions listed in the link below to see which courses they think fit their background and interest. This could be courses within computer and information technology, including electronics, mathematical modelling and user-centered topics. The program's International Coordinator will review and approve the substitution of courses.
In the fourth semester, short and long thesis students may apply to carry out parts of their master’s thesis abroad. In such cases, students must apply to the ACIT Program Council for approval to travel abroad no later than the end of the third semester.
Requirements:
An average grade C in previously completed courses and a complete study progression for the two previous semesters.
An exchange agreement with the desired university or college must be in place before the student can apply.
Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the necessary academic relevance.
Information about requirements to travel abroad for an exchange semester:
https://student.oslomet.no/en/slik-soker-du
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed "approved" or "not approved".
Not approved coursework requirements
Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who, due to illness or any other documented legitimate absence, do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible be given a new attempt to meet the requirements before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case.
If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements before the course exam, the student must expect to submit the coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master's programme.
If a work requirement is assessed “not approved”, students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that is assessed “not approved” three times, will result in loss of the right to take the course exam.
Mandatory attendance
In courses that require mandatory attendance, students must meet the minimum attendance requirement to pass the course. Failure to meet the minimum requirement will result in a loss of the right to take the course exam.
In cases where a student have a valid reason for absence due to illness or other legitimate reasons that can be documented, the teacher is responsible for making compensatory arrangement in order for the student to catch up on what he/she has missed. This could for example be a one-on-one tutorial or written assignment.
The administration processes all applications for exemptions.
Vurdering og sensur
Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.
Assessment methods vary between courses. They include written reports, portfolio assessments, written exams, oral presentations and oral exams.
A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result cannot be appealed against. The right to appeal is stated in the individual course descriptions.
If the examination in a course consists of more than one part, all parts of the examination must be passed in order to pass the course.
Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students' work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master's thesis is assessed by the two external examiners. Guidelines for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)
Øvrig informasjon
Quality assurance
The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:
- that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
- that the study programmes are relevant for the professional fields
- that the quality development continues to improve
For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:
- course evaluations
- annual student surveys for all of OsloMet
More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem
Programme supervisor scheme
The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer