ACIT4055 Security politics, cyberwar, and ethics Emneplan

In this course, you will learn the technical, political, legal and ethical views on cyber warfare.

States and societies have grown highly dependent on the functioning of IT infrastructures. This has created new vulnerabilities. In cyberspace, only limited resources are often needed to cause significant harm; this poses security threats for States and societies. For instance, harmful cross-border cyber operations, both by State and non-State actors, can jeopardize international stability. Cyber activities have become an integral part of international relations, and cyber security is a very discussed topic in international law today and very pertinent to international security and geopolitical discussions.

At the same time, attacks against information technology and consequently against people and physical processes connected to them have become a means of war. Information warfare, targeted hacking, weaponization of stolen information and the digitally induced disruption of infrastructure are new methods in conflict. Their use in concealed hybrid warfare poses challenges in both critical infrastructure protection, as well as in law enforcement and international politics. The solution to those challenges are an emerging field in all related disciplines.

Summativ vurdering gjennomføres av 1 representant fra praksisstedet og 1 representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått-Ikke bestått fattes av universitetet.

No formal requirements over and above the admission requirements.

A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

On successful completion of this course the student has:

• advanced knowledge of how international law applies to hostile cyber activities by States and non-State actors during both peacetime and armed conflict
• an understanding of the context in which cybercrime affects the security of States and society
• an understanding of the threat landscape
• and understanding of advanced persistent threats (APTs) and how they operate
• an understanding of how technological developments interact with broader geopolitical dynamics that call for different national and international political responses
• an understanding of how state actors create advanced, persistent threats, and knows where to find up-to-date information about such threats

• an understanding of the impact of security attack on critical infrastructure
• comprehensive knowledge of the rise of non-state actors in cyberwarfare and their implications for international law, including how digital technologies have stimulated their growing influence, challenging the state's dominance as the primary actor in international law
• a critical understanding of the nuanced role of cyber intelligence operations, including the reluctance of states to address such operations in multilateral diplomatic negotiations or within the framework of international law
• a comprehensive understanding of the legal, political, diplomatic, and military dimensions of cybersecurity issues
• a solid understanding of the elements of national security policy in the digital domain and its consequences for governance, trust in society, public safety, national sovereignty and a functioning economy.

Skills:

On successful completion of this course the student can:

• evaluate and critically analyze cybersecurity challenges and existing regulatory frameworks
• argue for and against security policies and practices using new technologies
• identify national security implications of cybersecurity and the current challenges that international lawyers, policymakers, diplomats and the private sector face in addressing those issues
• identify and address associated ethical dilemmas, while anticipating various related issues and interests to better advocate for future clients
• explain how governments attempt to develop policies and frameworks to deal with emerging cyber threats, specifically at societal scale, e.g. against critical infrastructures
• detect and investigate Advanced Persistent Threats (APTs)
• explore various legal and policy issues related to enabling a safe and secure Internet and protecting government and private sector networks

• understand how cyber capabilities have reshaped the use of information by states and heightened threats to national security

General competence

On successful completion of this course the student can:

• critically address complex legal and policy issues that national security decision-makers must address and to provide insight into the practical challenges they present

• understand the ethical responsibilities of cybersecurity profession and be able to treat ethical, moral and privacy issues responsibly
• recognize the importance of safeguarding critical infrastructure
• demonstrate intellectual flexibility to understand and respond to the challenges posed by new and emerging technologies and their consequences

Studenten skal gjennomføre veiledede praksisstudier. Studiene organiseres slik at studenten primært har fokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 1 og 2, men med økende fokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 3 og 4. Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar og i økende grad gjør selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

ANESTPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan de vanligste anestesimetoder og anestesimidler virker og benyttes
• har inngående kunnskap om de vanligste komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesi
• har inngående kunnskap om spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og anvendelse av ulike anestesiformer, -teknikker og -medikamenter
• har inngående kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner i situasjoner der de er truet
• har kunnskap om ulike behandlings- og undersøkelsesmetoders påvirkning på anestesisykepleierens arbeidsmiljø

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor anestesisykepleie
• kan arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
  • kan, med noe bistand, arbeide selvstendig og ansvarlig ved gjennomføring av generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer
  • kan selvstendig administrere og evaluere forordnet anestetika og andre aktuelle medikamenter
  • kan selvstendig administrere og evaluere de vanligst brukte medikamentelle og ikke-medikamentell metoder for smertelindring
  • kan selvstendig overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon
  • kan anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig
  • kan identifisere akutte og problematiske situasjoner selvstendig
  • kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan med noe veiledning, analysere etiske problemstillinger med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan, med noe veiledning, bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen anestesisykepleie

Simulering og praksisstudier med veiledning.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet
• Deltakelse i obligatoriske aktiviteter
  • Simulering

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemneemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Ved ikke bestått skal hele praksisperioden tas om igjen.

Ikke relevant.