Bachelorstudium i økonomi og administrasjon, for siv.øk. Programplan

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et 3-årig studium som tilbys på fulltid og utgjør 180 studiepoeng.

Bachelorprogrammet gjennomføres av studenter som har fått opptak til 3-årig bachelorstudium, og for studenter som har fått opptak til 5-årig masterstudium (bachelor + master), siviløkonom/ statsautorisert revisor. For studenter som har fått opptak til 5-årig masterstudium, se også programplan for masterprogrammet.

Studenter som har gjennomført bachelorstudiet, vil ha grunnleggende kunnskaper innenfor det økonomisk-administrative fagområdet, og vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt spekter av ulike stillinger både i privat og offentlig sektor.

På bachelorstudiet velger studenten våren før 3. studieår profil, som utgjør fordypningen i studieløpet. Studenten kan velge mellom følgende fem profiler:

• Regnskap
• Samfunnsøkonomi
• Finans
• Strategi og ledelse
• Internasjonal utveksling

I profil Regnskap får studenten kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Studenten får også god kompetanse innen andre økonomisk-administrative områder. Profilen følger anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører, vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA, nå UHR-ØA) i 2013. Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis oppfyller dermed kravet til å bli autorisert regnskapsfører, slik det er beskrevet i Finansdepartementets forskrift om autorisasjon av regnskapsførere.

I profilen Samfunnsøkonomi får studenten inngående kunnskaper om sentrale samfunnsøkonomiske temaer som konkurranse og markeder, økonomisk fordeling, betydningen av internasjonal handel og konjunkturer – og hvordan dette kan påvirkes gjennom politikk. Studenten lærer også om sammenhengene mellom viktige makroøkonomiske variabler og hvordan de kan bruke modeller for å analysere makroøkonomiske spørsmål.

I profilen Finans utvikler studenten kompetanse om foretakets finansierings- og investeringsutfordringer. Studenten får kunnskaper om valg av kapitalstruktur, eierstyring og interessekonflikter, og etiske problemstillinger som inngår i økonomiske beslutninger. Studenten lærer også hvordan man analyserer og verdivurderer finansielle instrumenter.

I profilen Strategi og ledelse tilegner studenten seg kompetanse og ferdigheter innen fagfeltet, samt mer fagspesifikke kompetanser og ferdigheter innenfor fagområder som er viktige for forretningsutvikling – som innovasjon, markedsføring, og kommunikasjon. Studenten jobber med tidsaktuelle problemstillinger som er tett på næringsliv og samfunn, der studenten får innsikt i å løse konkrete utfordringer. Dette bidrar til at studenten utvikler en kombinasjon av analytiske og kreative ferdigheter som utfyller hverandre.

I profilen Internasjonal utveksling tilegner studenten seg kompetanse, kunnskaper og ferdigheter fra studieprogrammets emner i kombinasjon med internasjonal utveksling. I tillegg til de fagspesifikke læringsutbyttene fra emnene som velges ved vertsuniversitetet, utvikler og forbedrer studenten sine kommunikasjons-, språk- og interkulturelle ferdigheter. Disse ferdighetene er høyt verdsatt blant fremtidige arbeidsgivere.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. Gradens engelske tittel er Bachelor of Business Administration and Economics. Hvilken profil man har valgt, fremkommer på vitnemålet.

Programplanen oppfyller minimumskrav for bachelorstudium i økonomi og administrasjon, slik de er vedtatt av UHR-ØA i 2018.

Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag.

Opptak til studiet gjøres i henhold til Forskrift om opptak til høgare utdanning.

For å søke opptak til det 3-årige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse.

For å søke opptak til det 5-årige masterstudiet kreves generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om hvordan virksomheter finansieres, hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og hvordan regnskap utarbeides, rapporteres og analyseres, herunder:
  • har bred kunnskap om hvordan markedet fungerer, hvordan konsumenter og produsenter treffer sine valg og hvodan disse påvirkes av økonomisk politikk, teknologi og internasjonale rammebetingelser
  • har bred kunnskap om hvordan virksomheter utøver sine aktiviteter på en etisk forsvarlig måte slik at de ivaretar sine interessenter og samtidig fremmer FNs bærekraftsmål
  • har bred kunnskap om hvordan strategier utvikles og iverksettes, hvordan virksomheter organiseres, forbedres og ledes, og hvordan produkter og tjenester markedsføres og posisjoneres
  • har bred kunnskap om hvordan virksomheter startes, utvikles og endres i tråd med behov, juridiske rammer og forventninger i samfunnet, slik som for eksempel bærekraft, globalisering, innovasjon og teknologiutvikling, samt den nordiske arbeidslivsmodellens betydning for arbeids- og næringsliv
• har grunnleggende kunnskap i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode, samt forstår hvordan metodiske verktøy brukes i forbindelse med innhenting, organisering og analyse av data.
• kjenner til fagområdenes historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, samt forsknings- og utviklingsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, herunder: kan innhente, sortere og vurdere relevant informasjon; kan analysere økonomisk-administrative problemstillinger ved hjelpe av egnet teori og empiriske metoder; kan gjøre en kritisk vurdering av usikkerhet ved egne analyser
• evner å kommunisere innhold i analyser, metodevalg, resultater og forutsetninger både muntlig og skriftlig
• kan anvende arbeidslivsrelevante digitale verktøy, teknikker og uttrykksformer
• kan vurdere ulike typer risiko og konsekvenser av beslutninger
• kan anvende ulike faglige perspektiver og teoretiske tilnærminger for å forstå hvordan virksomheter fungerer
• kan integrere ansvarlighet og værekraftshensyn i virksomheters forretningsmodeller og praksis

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst egne verdier og hvordan dette påvirker egen adferd og beslutninger
• viser evne til ansvarlighet, kritisk tenkning og etisk refleksjon
• forstår hvordan problemstillinger, prosesser og beslutninger påvirker og påvirkes av ressurser, kontekst og verdisett
• har grunnlag for å bidra til langsiktig verdiskaping for virksomhet og samfunn
• har grunnlag for å operere i et internasjonalt arbeidsmarked
• kan samarbeide i ulike kontekster og på tvers av fagområder
• har grunnleggende forståelse av IT-systemer og -prosesser, og hvordan disse kan bidra til forretningsutvikling og verdiskaping
• skal kunne bidra til å fremme virksomheters innovasjons- og omstillingsevne i etomskiftelig arbeidsmarked

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Når det gjelder mangfoldsbegrepet, er det en bred betydning av begrepet som er lagt til grunn. Det omfatter mangfold av kulturer, religioner, livssyn, sosioøkonomisk bakgrunn, språk, kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, og identitet. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal være et fundament for arbeid i skolen og videre kompetanse- og profesjonsutvikling, slik det er definert i § 2 ”Læringsutbytte” i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7:

;

;

;

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
• har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i en skole og et samfunn preget av mangfold
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet ;;;;;;;

;

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

;

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, og oppgaveskriving individuelt og i grupper. I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og mye mer. I alle fag integreres digitale læringsressurser.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. I noen emner kan det være obligatorisk oppmøte. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning som benyttes for det enkelte emne.

Kalkulatorreglement

Der kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel i emneplan, gjelder følgende regler for bruk av fysisk kalkulator:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter
• Kalkulatoren tillates ikke koblet på strømnett
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt, blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet.

Det er ikke tilgjengelig noen oversikt over tillatte eller forbudte kalkulatormodeller. Spørsmål kan rettes til de aktuelle faglærerne.