REREG2000 Årsregnskap 2 med regnskapsteori Emneplan

I dette emnet skal studenten tilegne seg avansert kunnskap for å kunne utøve anestesisykepleie til pasienter som skal til operasjon eller undersøkelser og som krever anestesi, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om pasientens psykososiale og eksistensielle behov og metoder for å redusere stress og lindre lidelse.

Videre skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie. Emnet skal bidra til at studenten kan dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre anestesisykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve anestesisykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

• Nyfødtmedisin.
• Praksis pediatri.
• Intensivmedisin til barn.
• Barnekirurgi.
• Nevrokirurgi.
• Barneanestesi.
• Smertebehandling.
• Barns psykiske helse.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Finansregnskap:

Studenten

• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kjenner til regelverket for regnskapsførere
• har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
• kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
• har innsikt i regelverket for små foretak
• kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
• kjenner til regelverket for noter og årsberetning
• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• kjenner til etiske problemstillinger knyttet til regnskapsføring

Regnskapsteori:

Studenten har forståelse for og kan reflektere over

• brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
• resultat- og balanseorientering
• det konseptuelle rammeverket til IFRS
• det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
• internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.

Virksomhets- og regnskapsorganisering:

Studenten

• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle
• kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyring, herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar
• kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner
• kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll
• kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer

Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori.

Ferdigheter

Studenten kan

• utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder
• utarbeide et enkelt konsernregnskap
• kan identifisere, vurdere og forstå risiko
• kan anvende metoder for analyse og styring av risiko
• kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll
• kan vurdere etiske problemer som er knyttet til regnskapsføring

Generell kompetanse

Studenten

• har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper.
• er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
• kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
• har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKT-systemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap i nyfødtmedisin (neonatologi), pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn
• har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn
• har kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger
• har inngående kunnskap om smerte- og kvalmebehandling av barn
• har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
• har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn, delegert av lege
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende teorier relevante for å forstå finansmarkedenes oppgaver i en moderne markedsøkonomi
• kan gjøre rede for sentrale økonomiske begreper relevante for å forstå og beskrive investeringsprosjekter og finansieringsprosjekter som økonomisk aktivitet
• kan beskrive det teoretiske grunnlaget bak metoder som brukes for å lønnsomhetsberegne investeringsprosjekter
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom metoder for å analysere lønnsomhetsberegning og eiernes økonomiske interesser
• kan beskrive ulike finansieringskilder og hvordan finansieringsstruktur påvirker avkastning og risiko
• kan gjøre rede for sentrale teorier og kontroverser innen finansiell økonomi
• har kjennskap til aktuell empiri innen finansmarkedene i Norge

Ferdigheter

Studenten kan

• budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm til totalkapitalen og egenkapitalen i investeringsprosjekter
• bruke finansmatematikk for å diskontere kontantstrømmer
• beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen
• gjennomføre lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter basert på nåverdi, internrente, modifisert internrente og tilbakebetalingsmetoden
• utføre sensitivitetsanalyser for å belyse risiko i investeringsprosjekter
• beregne økonomisk levetid for investeringsprosjekter
• beregne effektiv rente og kan anvende den i ulike finansieringsbeslutninger
• ta hensyn til skatt og inflasjon ved investerings- og finansieringsbeslutninger
• beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter
• beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for porteføljer, og kan finne minimum-varians porteføljen
• beregne Value-at-Risk for risikoutsatte prosjekter og porteføljer
• bruke regresjonsanalyse for å avdekke kredittrisiko
• bruke IKT-verktøy for å analysere lønnsomhet og risiko i investerings- og finansieringsprosjekter

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk rundt etiske problemstillinger knyttet til investerings- og finansieringsprosjekter

This course is organized around a series of in-class seminars, lab projects and fieldwork. We will discuss applications for robotics in the hospital, assistive and rehabilitative technologies, and many other topics. We will debate problems such as why rehabilitation technology often needs to be extremely customizable, and the ethics surrounding patient data and using computers to aid in diagnosis.

The course uses blended teaching: Four weeks in class and eight weeks online.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Gradert skala A-F. Ved gruppeeksamen gis det en felles karakter for alle studentene i gruppen. Ved karakteren F kan studenten(e) levere omarbeidet versjon av oppgaven 1 gang.

Two examiners will be used, one of which can be external. External examiner is used regularly.