ØAMET2000 Matematikk II Emneplan

Emnet gir studentene kunnskaper i matematikk utover ØAMET1000 Matematikk 1, slik at de kan lese lærebøker og fagartikler som bruker standard matematisk analyse og elementær lineæralgebra. I tillegg skal studentene selv bli i stand til å sette opp og analysere enkle matematiske modeller i økonomi.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene skal avlegge en fem timers skriftlig eksamen under tilsyn. Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Kandidater som har dokumentert gyldig fravær eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått

Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

Pensumliste

*Baklien, Bergljot og Astrid Skatvedt. 2013. Forventning og forvirring ¿ følgeforskningens rotete roller. I Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold, red . Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red). Oslo: Fagbokforlaget 148-163. 15 sider.

*Bjørnholt, Bente m.fl. 2008. Brugertilfredshed som kvalitetsmål. I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet , red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet. 12 sider.

Bruijn, Hans de. 2007. Managing performance in the public sector. 2nd ed. London: Routledge. 122 sider.

* Fafo/Imdi. 2014. Veileder i brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Oslo, 07 gruppen AS (94 sider)

*Funnell Sue and Patricia Rogers. 2011. Purposeful program theory ch 13: Logic Model Resources. San Francisco: Jossey-Bass 387-414. 27 sider.

*Jákupsstovu Beinta og Eli Kjersem. 2012. Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, aksjonist eller revisor? I Evaluering i teori og praksis , red. Kristin Tornes. Oslo: Akademika forlag 303-332. 29 sider.

*Krogstrup, Hanne. 2011. Kampen om evidens. Kapitel 2: Fire evalueringsbølger ¿ evalueringens historie. København: Hans Reitzels forlag 21-38. 17 sider.

*Krosnick, Jon A. 1999. Survey research. Annual Review of Psychology 50: 537¿367. 30 sider. Ligger på Fronter.

*Lolle, Henrik. 2007. Brugerundersøgelser i velfærdens tjeneste? I Velfærd ¿ dimensioner og betydninger , red. P. H. Jensen. København: Frydenlund 129¿156. 27 sider.

*Nutley, Sandra et al. 2007. Using Evidence chapter 2: What does it mean to ¿use¿ evidence? Bristol: Policy Press 33¿59. 29 sider.

*Patton, Michael. 2008. Utilization-focused evaluation ch 4: Intended uses of findings and ch 5: Intended process uses. London: Sage 97¿193. 96 sider.

*Pawson R. 2002. Evidence and policy and naming and shaming. Policy Studies , 23(3): 210¿230. 19 sider.

*Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Evidence-based management. Harvard Business Review , 84(1): 62-74. 12 sider.

*Riiskjær, Erik. 2008. Undersøgelser af patienttilfredshed ¿ ritual eller hjælp til kvalitetsudvikling? I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet , red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet, 193¿222. 29 sider.

*Rolland, Asle. 2005. Brukertilfredshetsundersøkelser som offentlig styringsverktøy. Notat 50 , Oslo: Statistisk Sentralbyrå. 25 sider.

*Rossi, Peter et al. 2004. Evaluation ch 8: Randomized field experiments and ch 11: Measuring efficiency. London: Sage. 69 sider.

*Samset, Knut og Tom Christensen. 2013. Evaluering av prosjekter ex ante og ex post ¿ og beslutningsprosessens kompleksitet og betydning. I red . Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red). Oslo: Fagbokforlaget 102-120. 18 sider.

*Schwartz, Norbert. 2007. Cognitive aspects of survey methodology. Applied Cognitive Psychology vol 21, 277¿287. 10 sider.

Sverdrup, Sidsel. 2014. Evaluering. Tilnærminger, modeller og eksempler. Oslo: Gyldendal Akademisk. 176 sider.

*Vabo Mia. 2007. Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid. Kapittel 10: Nye roller og rutiner. NOVA rapport nr 22, 218¿256. 38 sider.

*Walle Steven van de and Gregg van Ryzin. 2011. The order of questions in a survey on citizen satisfaction with public services: Lessons from a split-ballot experiment. Public Administration , 89(4): 1436¿1450 . 15 sider.

*Weiss, Carol. 1998 . Evaluation chapter 2: Purposes of evaluation and ch 3: Understanding the program. New Jersey: Prentice Hall 20-72. 52 sider.

*Williams Brian, Joanne Coyle and David Healy. 1998. The meaning of patient satisfaction: An explanation of high reported levels. Social Science Medicine , 47(9):1351¿1359. 8 sider.

*Tekster merket med stjerne legges ut som elektronisk kompendium

Supplerende anbefalt litteratur

Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Hard Facts, Dangerous Half-Truths, and Total Nonsense. Boston: Harvard Business School Press.

(Pensumliste ajour: 08.11.2016)

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• elementære kunnskaper i lineæralgebra og differensiallikninger
• kunnskaper i matematisk analyse utover Matematikk 1

Ferdigheter

Studenten kan

• regne med vektorer, matriser og determinanter
• løse systemer av lineære likninger med eliminasjonsmetoder og med Cramers formler
• finne inversmatriser
• finne inverse funksjoner
• beregne grenser og bruke L-Hopitals regel
• standard integrasjonsmetoder
• løse enkle separable differensiallikninger
• løse enkle førsteordens lineære differensiallikninger
• undersøke homogenitet for funksjoner av flere variable
• implisittderivere og differensiere ikkelineære systemer av likninger

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese mer avansert matematisk formulert faglitteratur og har fått trening i logisk og analytisk tenkning

Det undervises i plenumsforelesninger. Studentene må i tillegg arbeide med oppgaver som blir gjennomgått.

Undervisningen samkjøres med ØAMET4300.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell innleveringsoppgave. Oppgavens omfang tilsvarer i arbeidsmengde omtrent det samme som en skriftlig eksamen i emnet.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal få trening i å arbeide med problemstillinger knyttet til sentrale deler av pensum, bl.a. trening i å bruke teknikkene og teorien som er pensum i emnet.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy setter evaluering inn i en styringssammenheng. Det omfatter prosess- og resultatevaluering, teoribasert evaluering, effektivitetsanalyse, brukerundersøkelser og bruk av kunnskapsoversikter. Kurset er særlig relevant for systematisk erfaringslæring, og for bestilling og bruk av evalueringer.

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om ulike former for evaluering og brukerundersøkelser
• avansert kunnskap om bruken av evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy
• anvendt kunnskap om fagområdets begrepsapparat
• avansert kunnskap om hva som er forutsetningene for evidensbasert politikkutforming

Ferdigheter

Studenten kan

• etterspørre og bestille relevante evalueringer og brukerundersøkelser, og foreta selvstendige vurderinger med tanke på hva slags undersøkelser som er nyttige å få utført
• analysere kvaliteten på evalueringer og brukerundersøkelser, og forholde seg kritisk til de metoder som er brukt
• foreta selvstendige vurderinger om hvordan evalueringer og brukerundersøkelser kan innpasses i organisasjoners styrings- og læringsstrategier
• gjennomføre et selvstendig prosjekt knyttet til bruk eller gjennomføring av en evaluering eller brukerundersøkelse, under veiledning

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert.

Studentene skal i grupper på inntil fire personer levere et skriftlig arbeid på minst ti sider. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er tilfredsstillende, må en forbedret versjon leveres innen en kort frist fastsatt av faglærer. Hvis den forbedrete versjonen heller ikke godkjennes, mister studentene retten til å framstille seg til eksamen.

Vi viser til det som står om gruppearbeid i innledende del av programplanen under overskriften Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse .