Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Gjelder fra
- 2022 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
-
Innledning
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.
Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk eller utdanningsledelse.
Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.
Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.
Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.
Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.
Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
-
Målgruppe
Sentrale målgrupper er søkere som er kvalifisert for arbeid i skolen med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæringen, og som vil spesialisere seg innen skolefaglig og pedagogisk arbeid eller utdanningsledelse.
-
Opptakskrav
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
Det generelle grunnlaget for opptak er:
- Fullført lærerutdanning som kvalifiserer til undervisning i skolen
Øvrige krav:
- For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk: Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.
- For opptak til fagfordypning i norsk tegnspråk kan søkere med minst tre års dokumentert erfaring fra undervisning i faget norsk tegnspråk søke om realkompetansevurdering for å kompensere for manglende 60 studiepoeng i faget norsk tegnspråk.
- For opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.
- For opptak til fagfordypning i utdanningsledelse kreves minst 30 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg kreves 30 studiepoeng fra Nasjonale rektorutdanning (på masternivå) eller tilsvarende.
Kvoter
- Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
- Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.
Rangering
Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Tilleggsutdanning innen pedagogiske fag eller skolefag kan gi tilleggspoeng. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.
-
Læringsutbytte
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
- behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
- har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
- kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
- kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
- kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
- kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
-
Innhold og oppbygging
Organisering av studiet
Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).
Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget (60 studiepoeng) som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.
Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium på inntil fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.
Studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, engelsk, matematikk, norsk eller spesialpedagogikk (60 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.
Studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende (30 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng), to emner i fagfordypning i utdanningsledelse (2x15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.
Studieprogrammet på heltid
1. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).
2. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Studieprogrammet på deltid
1. studieår:
SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
2. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).
3. og 4. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning
1. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
2. og 3. studieår:
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.
Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning
1. studieår:
SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 (15 studiepoeng)**.
SKUT4442 Fagfordypning i utdanningsledelse 2 (15 studiepoeng)**.
2. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
3. og 4. studieår:
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.
**For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse - som Fagfordypning i utdanningsledelse 1 og 2.
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.
Valgfritt emne Løper over flere semestre1. studieår
2. semester
Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i RLE med RLE-didaktikk
1. semester
Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
Fagfordypning i utdanningsledelse
1. semester
Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk
Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i begynneropplæring
1. semester
Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk
1. semester
Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
Fagfordypning i spesialpedagogikk
1. semester
2. studieår
3. semester
Fagfordypning i RLE med RLE-didaktikk
4. semester
Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
Fagfordypning i utdanningsledelse
4. semester
Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk
Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk
4. semester
Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk
4. semester
Fagfordypning i begynneropplæring
4. semester
Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk
4. semester
Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
Fagfordypning i spesialpedagogikk
4. semester
-
Arbeids- og undervisningsformer
Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.
;
Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.
-
Internasjonalisering
Utdanningen gir studenten internasjonale perspektiver gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, og dette er forankret i de enkelte emneplanene. Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter gjennomført felleskurs og fordypningsemner og i samforståelse med veileder. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på universitetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i de enkelte emneplanene.
-
Vurdering og sensur
Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,
og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).
Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/kvoter
Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk
Enkeltemneopptak
De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.
-
Øvrig informasjon
Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:
Kunnskaper
Kandidaten har kunnskaper om
- presseetikk og kildekritikk
- presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
- lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
- journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
- idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
- analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
- digital research, innsynsrett og offentlighet
- mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
- teorier og metoder i journalistikkforskningen
Ferdigheter
Kandidaten kan
- forholde seg kritisk overfor kilder og informasjon
- ta gode presseetiske avgjørelser
- arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
- formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
- benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
- utvikle egne journalistiske ideer
- formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
- ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- reflektere over maktstrukturer
- reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
- reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
- bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte