Studieinfo emne SKUT4332 2023 HØST
SKUT4332 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR
2024
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 2 handler om undervisning i matematikk. Emnet gir teoretiske perspektiver på undervisning i matematikk, herunder også tilpasset opplæring og læringsorientert vurdering i matematikk. Studentene fordyper seg i litteratur om algebraundervisning. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har avansert kunnskap i algebradidaktikk og teorier om undervisning
har inngående kunnskap om relevant forskning og teori
har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
har inngående kunnskap om overgangsfaser i skoleløpet
har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring
Ferdigheter
Studenten
kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
kan planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
kan på avansert nivå anvende prinsipp for matematikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap [gjelder trinn 1-7]
Generell kompetanse
Studenten
kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med matematikkfaget som grunnlag
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
Innhold
I dette emnet er det matematikkundervisningen som står i fokus. På den ene siden ser vi på en del overordnede teorier for matematikkundervisning og har et komparativt perspektiv på disse.
Vi bygger på teorier om lærerkompetanse (sett i sammenheng med teoriene ovenfor) og hvordan lærerkompetanse kan utvikles, for eksempel gjennom Lesson Study. Videre er teorier om utvikling av undervisningsforløp og -ressurser relevant.
På den annen side arbeider vi med et matematisk emne, algebra, og ser på forskning om algebraundervisning, herunder også algebraundervisning basert på matematikkhistorien. En del av litteraturen er forskjellig for studenter på utdanningen for trinn 1-7 og studenter på trinn 5-10, med vekt på henholdsvis begynneropplæring og ungdomstrinnet.
En sentral del av emnet er å bruke utvalgte teorier for å utvikle, prøve ut og evaluere undervisningsopplegg.
Arbeids- og undervisningsformer
Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.
Studentene vil i dette emnet også gjennomføre undervisningsøvelser knyttet til fagstoffet i emnet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. Det er også læringsutbyttebeskrivelser som krever planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:
Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
En skriftlig oppgave i gruppe knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10 %.
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
Vurdering og eksamen
Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Studentene kan ha med det skriftlige arbeidskravet (se andre kulepunkt under Arbeidskrav) til eksamen.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor.