Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Gjelder fra
- 2023 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.
Målgruppe
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
- behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
- har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
- kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
- kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
- kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
- kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Opptakskrav
Organisering av studiet
Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).
Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.
Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.
Studieprogrammet på heltid
1. studieår:
SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).
2. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Studieprogrammet på deltid
1. studieår:
SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
2. studieår:
SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng).
SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).
3. og 4. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Arbeidsmåtene i studiet forutsetter at studentene behersker norsk muntlig og skriftlig, slik at de på en selvstendig måte kan oppfylle arbeidskrav og delta i undervisningen. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.
Læringsutbytte
Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.
Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.
Innhold og oppbygging
Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av fireårig grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må ved opptak melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon. Studentene dette gjelder, vil være underlagt skikkehetsvurdering, jf. programplan for fireårig grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10. Se også praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.
1. studieår
2. semester
Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i RLE med RLE-didaktikk
1. semester
Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
Fagfordypning i utdanningsledelse
1. semester
Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk
Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk
1. semester
Fagfordypning i begynneropplæring
1. semester
Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk
1. semester
Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
Fagfordypning i spesialpedagogikk
1. semester
2. studieår
3. semester
Fagfordypning i utdanningsledelse
4. semester
Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk
4. semester
Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk
4. semester
Fagfordypning i spesialpedagogikk
4. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.
Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i anestesisykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:
- semester 7 uker 10 stp.
- semester 16 uker 25 stp.
- semester 7 uker 10 stp.
I tillegg har spesialiseringen anestesisykepleie 10 dager simulering og ferdighetstrening.;
Veiledning og vurdering i praksisstudier;
Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.;
Konkretisering av læringsutbytte
I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.
Turnus
Praksisstudiene gjennomføres etter en turnusplan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasient- og brukernær praksis. Ved;utarbeidelse av turnusplan skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.
Internasjonalisering
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.
Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.
Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.
Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre semester. Studentene kan gjennomføre tre måneder praksis i utlandet, i siste halvdel av semesteret. I noen tilfeller kan utreise et helt semester i praksis og teoriemner i andre semester være mulig, og det kan også være aktuelt med kortere praksisopphold i forbindelse med praksisperioden i tredje semester.
For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.
Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv
Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.
Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i de enkelte emneplanene.
Vurdering og sensur
Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.
Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen legger også grunnlag for videre kompetanseutvikling, blant annet master i barnehagekunnskap.
Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Generell studieinformasjon
Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, StudentWeb og universitetets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.
Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.
Barnehagen som en lærende organisasjon
Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom OsloMet og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.
I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er arbeidsplassen en viktig læringsarena. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom OsloMet og studentenes arbeidsgiver veksler studentene mellom ulike læringsarenaer. Studentaktiviteter foregår både på universitetet og i barnehagen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser knyttet til utfordringer studentene møter i studiet og på arbeidsplassen.
Øvrig informasjon
Målgruppe
Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som fyller opptakskravene.