SKUT4392 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan

Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.

I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer

• har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap

• kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag

• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget

• kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Emnet deles i to deler:

• Geografi med vekt på samfunnsgeografi.

• Historiske grunnlagsproblemer i teori og metode.

Seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere artikkelen.

I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.

 Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.

• Forberedte innlegg til seminarene. Til hver gang forbereder studentene omtrent tre til fire refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum.

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave, i form av en fagartikkel, på 6000 ord +/- ti prosent. Studentene formulerer selv en problemstilling og belyser denne gjennom relevant pensum og annen faglitteratur. Problemstillingen skal fundamenteres i ett eller flere av temaene og diskusjonene på masterundervisningen i vårsemesteret. Fagartikkelen skal være en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan fagartikkelen omarbeides.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern og ekstern sensor.