Studieinfo emne SKUT4392 2023 HØST
SKUT4392 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Social Studies and Social Studies Education 2
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR
2024
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.
I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode
Ferdigheter
Studenten
kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget
Innhold
Emnet deles i to deler:
Geografi med vekt på samfunnsgeografi.
Historiske grunnlagsproblemer i teori og metode.
Arbeids- og undervisningsformer
Seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere artikkelen.
I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.
Forberedte innlegg til seminarene. Til hver gang forbereder studentene omtrent tre til fire refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum.
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave, i form av en fagartikkel, på 6000 ord +/- ti prosent. Studentene formulerer selv en problemstilling og belyser denne gjennom relevant pensum og annen faglitteratur. Problemstillingen skal fundamenteres i ett eller flere av temaene og diskusjonene på masterundervisningen i vårsemesteret. Fagartikkelen skal være en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur.
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan fagartikkelen omarbeides.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor.