Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4392 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Social Studies and Social Studies Education 2
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelseMasterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.
I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
- har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
- kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
- kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
- kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget
Arbeids- og undervisningsformer
Seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere artikkelen.
I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.
- Forberedte innlegg til seminarene. Til hver gang forbereder studentene omtrent tre til fire refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum.
- Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave, i form av en fagartikkel, på 6000 ord +/- ti prosent. Studentene formulerer selv en problemstilling og belyser denne gjennom relevant pensum og annen faglitteratur. Problemstillingen skal fundamenteres i ett eller flere av temaene og diskusjonene på masterundervisningen i vårsemesteret. Fagartikkelen skal være en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur.
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan fagartikkelen omarbeides.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor.