SKUT4381 Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk 1 Emneplan

Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.  

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

I RLE og RLE-didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper 

Studenten

• har en god, kunnskapsbasert oversikt om religiøst og kulturelt mangfold i samfunnet
• har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
• har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier)
• har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
• har kunnskap om viktige aspekter ved religion i det moderne
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Hele pensum er grunnlag for eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.

Det benyttes intern og ekstern sensor.