EPN

SKUT4331 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 1
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.

Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning og omhandler temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Forkunnskapskrav

Se opptakskrav i programplanen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen

  • har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk

  • har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

     

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger

  •  

Innhold

Dette emnet har to hovedområder. Det ene hovedområdet er matematikkens egenart, filosofi og historie. Disse aspektene behandles med tallteori som hovedeksempel. Det andre hovedområdet er teorier om læring - hvordan utvikler elever matematisk kompetanse? Elevers holdninger og selvoppfatning er en del av dette. Her går vi i dybden på ulike overordnede teorier.

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

  • Studentene skal individuelt eller i gruppe tre ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang. De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.

  • En innleveringsoppgave i grupper med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.  

Vurdering og eksamen

Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.