Studieinfo emne SKUT4331 2022 HØST
SKUT4331 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 1
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST
2022
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.
Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning og omhandler temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i programplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
har inngående kunnskap om elevers læring
Ferdigheter
Studenten
kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning
Generell kompetanse
Studenten
kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
Innhold
Dette emnet har to hovedområder. Det ene hovedområdet er matematikkens egenart, filosofi og historie. Disse aspektene behandles med tallteori som hovedeksempel. Det andre hovedområdet er teorier om læring - hvordan utvikler elever matematisk kompetanse? Elevers holdninger og selvoppfatning er en del av dette. Her går vi i dybden på ulike overordnede teorier.
Arbeids- og undervisningsformer
Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:
Studentene skal individuelt eller i gruppe tre ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang. De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.
En innleveringsoppgave i grupper med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.
Vurdering og eksamen
Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på 6 timer.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.