EPN-V2

Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, design, kunst og håndverk Programplan

Engelsk programnavn
Teacher Education in Practical and Aesthetic Subjects for Years 1-13, Design, Arts and Crafts
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
300 studiepoeng
Varighet
10 semestre
Programhistorikk

Innledning

Norsk 2 trinn 1-7 (30 studiepoeng) er eit deltidsstudium med samlingar på OsloMet. Studentane har arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskolen. Studiet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 byggjer på innhaldet i emne 1.

  • Emne 1: Skjønnlitterære klassikarar for barn, ungdom og vaksne - barnelitteraturhistorie - skriving og skriveopplæring, også i eit historisk perspektiv - sosiolingvistikk
  • Emne 2: Samtidslitteratur for barn og unge - multimodale tekstar - munnlegheit - den andre leseopplæringa - språklege endringsprosessar

Studiet er lagt opp for å sikre ein god heilskap og progresjon frå emne 1 til emne 2. Det gir innføring i språklæring i eit fleirspråkleg, fleirkulturelt og internasjonalt perspektiv, språket som system, norskdidaktikk og eit rikt og variert utval av tekstar både til personleg og fagleg vekst og til bruk i undervisning for både gutar og jenter på 1.- 7. trinn.

Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, multimodale tekstar, språkkunnskap og lese- og skriveopplæring. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skolen er eit gjennomgåande perspektiv.

Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. Læreplanforståing og kunnskap om vurdering er ein del av studiet, og studentane lærer å evaluere arbeida til kvarandre og eigne arbeid og prestasjonar. Dei skal drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid i studiet og i eigen praksis.

Norsk 2-faget er profesjonsinnretta med vekt på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit.

Målgruppe

Norsk 2 trinn 1-7 (30 studiepoeng) er eit deltidsstudium med samlingar på OsloMet. Mellom samlingene har studentane arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskulen, som leverast på universitetes digitale læringsplattform. Studiet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 byggjer på innhaldet i emne 1.

  • Emne 1: Skjønnlitterære klassikarar for barn, ungdom og vaksne, barnelitteraturhistorie. Skriving og skriveopplæring - også i eit historisk perspektiv. Språkleg variasjon, elevane sin skapende tekstproduksjon og val av litteratur og arbeidsmåtar.
  • Emne 2: Samtidslitteratur for barn og unge, samansette tekstar i ulike medium.Litteraturteori, utforskande arbeidsmåtar, arbeid med lesemotivasjon, tilpassa opplæring, lese- og skrivevanskar. Munnlegheit, begynnaropplæring og den andre leseopplæringa.

Studiet er lagt opp for å sikre ein god heilskap og progresjon frå emne 1 til emne 2. Norsk 2-faget er profesjonsinnretta med vekt på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i norskfaget sine kjerneelement: tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, munnleg kommunikasjon, skriftleg tekstskaping, språket som system og moglegheit og språkleg mangfald. I tillegg gir faget ei djupare innføring i dei grunnleggjande ferdighetene: munnlegheit, skriving, lesing og digitale ferdigheiter og tverrfaglege tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgarskap og berekraftig utvikling. Studiet gir innføring i eit rikt og variert utval av tekstar både til personleg og fagleg vekst og til bruk i undervisning for både gutar og jenter på 1.- 7. trinn.

Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, multimodale tekstar, språkkunnskap og lese- og skriveopplæring. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skulen er eit gjennomgåande perspektiv.

Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. Læreplanforståing og kunnskap om vurdering er ein del av studiet, og studentane lærer å evaluere arbeida til kvarandre og eigne arbeid og prestasjonar. Dei skal drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid i studiet og i eigen praksis.

Opptakskrav

Kvart emne har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar. I Norsk 2-faget blir det nytta varierte metodar og tilnærmingar til undervisning. Deltakarane arbeider i faste grupper. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver for kvarandre. Nokre arbeidskrav er knytte til gruppearbeid (sjå meir under kvart emne).

Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer hovudsakleg i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene bind saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.

Læringsutbytte

Kvart emne har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar. I Norsk 2-faget blir det nytta varierte metodar og tilnærmingar til undervisning. Deltakarane arbeider i faste grupper. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver for kvarandre. Nokre arbeidskrav er knytte til gruppearbeid (sjå meir under kvart emne).

Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer hovudsakleg i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukte til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene bind saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.

Innhold og oppbygging

Kjennetegn ved lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er at utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert, praksisnær og relevant, forskningsbasert og utviklingsorientert. Utdanningen kan omfatte to- eller tre skolefag. Utdanningen skal fremme kvalitet i opplæring i skole og kulturskole. Kjernen i utdanningen er de praktiske og estetiske fagenes vitenskapsfag og kunnskaps- og ferdighetsområder, med vekt på design, kunst og håndverk. Utdanningen skal bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap og legge til rette for at studentene møter tverrfaglige, profesjonsrelevante problemstillinger. Fag II og eventuelt fag III styrker den tverrfaglige dimensjonen i utdanningen og kan gi nye perspektiver på masterfaget.

• Profesjonsfaget inngår i hele det 5-årige løpet. Profesjonsfag skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur. • Det skal inngå fagdidaktikk i masterfaget (fag I) og i fag II og fag III. Fagdidaktikk tar utgangspunkt i fagets egenart og faget som undervisningsfag. • Praksis skal være en integrert del av fagene i utdanningen og bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksis, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. • Temaet vitenskapsteori og vitenskapelig metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen og temaet skal være knyttet til både profesjonsfaget og undervisningsfagene.

I syklus 1 skal det skrives en profesjonsrettet FoU-oppgave som kombinerer fag I og profesjonsfag. Oppgaven kan også innbefatte fag II. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven skal være på minimum 10 studiepoeng og tematisere problemstillinger knyttet til de praktiske og estetiske fagenes egenart, kunnskapsgrunnlag, historikk, praktiske og estetiske prosesser, og/eller verdigrunnlag. Hensikten er å se flere av de praktiske og estetiske fagene i sammenheng.

I syklus 2 gjennomføres masteroppgaven, som utgjør 45 studiepoeng. Masteroppgaven tar utgangspunkt i masterfaget (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet

Utdanningen skal legge til rette for studentens progresjon i læringsløpet både gjennom praksis, profesjonsfag og undervisningsemner. Progresjon innbefatter observasjon, analyser og grunnleggende ferdigheter som skal utvikles til mer selvstendige refleksjoner og forskningsbaserte resonnement over egen profesjonsutøvelse.

Utdanningen skal inneholde: 1.–3. studieår: • Minst 90 dager praksis. Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen. 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. • Profesjonsfag 30 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 90 studiepoeng. • FoU-oppgave 10 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • Fag II 60 studiepoeng, alternativt fag II 30 studiepoeng og fag III 30 studiepoeng. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk

4.–5. studieår: • Minst 40 dager praksis. Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. 10 dager praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen. • Profesjonsfag minimum 30 studiepoeng. • Masteroppgaven 45 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 30–45 studiepoeng, avhengig av valg av valgemne. • Vitenskapsteori og metode minimum 15 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • 15 studiepoeng valgemne, styrking av masterfaget (fag I) eller fag II (om dette faget er på 60 studiepoeng).

Masterfaget (fag I), profesjonsfaget og praksis skal omfatte hele grunnopplæringen, trinn 1–13. Fag II kan rettes mot hele grunnopplæringen eller deler av denne. Fag III skal vanligvis være rettet mot grunnskolen.

* 3. studieår er avsatt til fag II og eventuelt fag III. Gjennomføres ved egen eller annen institusjon avhengig av studentens valg. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen. Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk. Det skal være praksis i både fag II og fag III. Omfang på praksis i fag II og fag III må være minimum 20 dager.

** Det er mulig å velge fag II dersom studenten har 60 stp i faget fra syklus 1 og det gis tilbud om ytterligere 15 stp.

Fag II og eventuelt fag III kan tas i grunnskolelærerutdanningene, fra lektorutdanningene eller som frittstående fag hvor fagdidaktikk er vektlagt. Faget kan tas internt, fra andre campus eller fra andre institusjoner.

Fagvalg og innretning har betydning for hvilket trinn kandidaten kan ansettes på.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

3. studieår

60 stp Drama- og teaterfag

6. semester

60 stp Medieuttrykk og digital teknologi

5. semester

6. semester

60 stp Matematikk for trinn 5-10

5. semester

6. semester

60 stp Norsk for trinn 5-10

5. semester

6. semester

60 stp Engelsk for trinn 5-10

5. semester

6. semester

4. studieår

8. semester

5. studieår

9. semester

10. semester

no_oslomet_liferay_portlet_epn_EpnPortlet_v2.programplan.subjects.title.year.6

Arbeids- og undervisningsformer

Det er knytt arbeidskrav til kvart emne. Desse arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen. Sjå meir om arbeidskrav under emne 1 og emne 2.

Arbeidskrav skal vere leverte/utførte innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart enkelt høve må studenten avtale ny frist med læraren for å innfri arbeidskravet.

Arbeidskrav blir vurdert til godkjend eller ikkje godkjend. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjend, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar.

Praksisstudier

Avsluttande eksamen i emne 1 vert gjennomført i haustsemesteret, avsluttande eksamen i emne 2 i vårsemesteret.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Sjå meir om vurdering og eksamen under kvart emne.

Forklaring på graderte karakterar

A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk.

B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk.

C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk.

D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk.

E: Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava.

F (Ikkje godkjend): Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Høve til å klage

Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler, jf. også Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Internasjonalisering

Innholdet i de praktiske og estetiske fagene går på tvers av landegrenser og er derfor spesielt godt egnet som grunnlag for internasjonale perspektiv, internasjonalt samarbeid og internasjonal mobilitet. Gjennom et internasjonalt perspektiv (inkludert det nordiske) kan studentene sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk-, kulturell- og samfunnsmessig sammenheng, til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Dette kan også bidra til forståelse for likestilling og mangfold i skolens arbeid. Studentene kan opparbeide forståelse for andre kulturer gjennom tverrkulturelle møtepunkter.

Både masterfaget og profesjonsfag belyser nasjonale og internasjonale perspektiv. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen er internasjonalt. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart på syklus 2 gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar. Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studenter som ønsker å ta deler av den 5-årige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan dra på utveksling i fjerde semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Det tas også mot utvekslingsstudenter fra utenlandske partneruniversiteter i fjerde semester. Fjerde semester er et internasjonalt semester der det internasjonale perspektivet er særlig vektlagt. Undervisningsspråket er i hovedsak engelsk. Deler av praksis, fortrinnsvis alternativ praksis, skal etter nærmere avtale kunne gjennomføres i utlandet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se Regelverk | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått.

Praktiske eksamener skal ha to sensorer, herunder en sensor samt en medsensor.

Muntlige eksamener skal ha to sensorer.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/Ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Øvrig informasjon

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata