MLEST4200 Research Methods and Theory of Science Course description

Emnet gir oversikt over vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for det praktiskestetiske feltet og for fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid. Vitenskapsteori skal gi innsikt i ulike tradisjoner og paradigmer, herunder også praksisbasert og praksisledet forskning. Emnet presenterer en bredde av forskningsmetoder og vitenskapelige posisjoner. Forskningsetikk inngår i emnet. Emnet skal gi grunnlag for arbeid med masteroppgaven.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, tradisjoner og paradigmer, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktisk-estetiske fagene.
• har inngående kunnskap om ulike forskningsmetodiske perspektiv som grunnlag for analyse og refleksjon over fagområdets tradisjoner, egenart, innhold og praksis. har bred kunnskap om forskningsetikk, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktiskestetiske fagene.
• har kjennskap til ulike former for kunnskapsinnhenting og kildekritikk i vitenskapelig publisering.

Ferdigheter Studenten

• kan drøfte og sammenstille ulike, relevante vitenskapelige tradisjoner og paradigmer.
• kan anvende forskningsmetoder som er relevant for fagdidaktisk forskning og det praktiskestetiske feltet, på en selvstendig måte.
• kan foreta forskningsmetodiske valg og anvende egen innsikt for å formulere faglige resonnementer.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som grunnlag for forskningsprosessen.
• kan vurdere ulike etiske perspektiv knyttet til forskningsprosessen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide selvstendig med eget fagfelt og beherske ulike relevante, forskningsmetoder.
• kan kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og drøftingsperspektiv innen utdanning og praktisk-estetiske fag.
• kan kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops samt selvstudium. Dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, drøfting i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• En muntlig presentasjon av et valgt tema fra pensum, for medstudenter og lærer. Presentasjonen utarbeides i grupper på 3-5 studenter.
• Minimum 80% deltagelse på utvalgte læringsaktiviteter. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager.

Omfang: 3000-4000 ord. Eksamensresultatet kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
• kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag