MLEST4200 Research Methods and Theory of Science Course description

Tiden vi lever i preges av komplekse globale kriser innenfor områder som klima, migrasjon, økonomi, pandemier, krig og politikk. Ofte er krisene tett sammenvevd. I denne situasjonen er etterrettelig og kritisk journalistikk som gjør krisene og mulige løsninger forståelig for et bredt publikum viktig. For å kunne løse samfunnsoppdraget trenger journalister innsikt i bakgrunnen for globale kriser, hvordan de henger sammen, og hvordan mennesker over hele kloden jobber for å løse dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene, med et særlig blikk på menneskerettighetene, FNs og sivilsamfunnets rolle. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, tradisjoner og paradigmer, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktisk-estetiske fagene.
• har inngående kunnskap om ulike forskningsmetodiske perspektiv som grunnlag for analyse og refleksjon over fagområdets tradisjoner, egenart, innhold og praksis. har bred kunnskap om forskningsetikk, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktiskestetiske fagene.
• har kjennskap til ulike former for kunnskapsinnhenting og kildekritikk i vitenskapelig publisering.

Ferdigheter Studenten

• kan drøfte og sammenstille ulike, relevante vitenskapelige tradisjoner og paradigmer.
• kan anvende forskningsmetoder som er relevant for fagdidaktisk forskning og det praktiskestetiske feltet, på en selvstendig måte.
• kan foreta forskningsmetodiske valg og anvende egen innsikt for å formulere faglige resonnementer.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som grunnlag for forskningsprosessen.
• kan vurdere ulike etiske perspektiv knyttet til forskningsprosessen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide selvstendig med eget fagfelt og beherske ulike relevante, forskningsmetoder.
• kan kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og drøftingsperspektiv innen utdanning og praktisk-estetiske fag.
• kan kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn
• har innsikt i konstruktiv journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research på en kompleks problemstilling
• kan produsere en reportasje om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
• kan bruke teori i et journalistisk arbeid
• kan starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid som gjør et komplekst tema forståelig for et bredt publikum

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Praktisk journalistisk arbeid, alene eller i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise utenlands.
• Muntlig presentasjon.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. lage en prosjektskisse (2-4 sider) som skal godkjennes av gruppelærer

2. Planlegge og delta på et heldags pensumseminar

Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk. De tre arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

Obligatorisk tilstedeværelse: Teoriundervisningen gis intensivt i løpet av fire uker. Det kreves 75% tilstedeværelse på forelesninger. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Gruppemøter, førstehjelpskurs og pensumseminar er obligatoriske. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen. Emneansvarlig kan gjøre en individuell vurdering av om en kompensasjonsoppgave er mulig.

Eksamen er en hjemmeeksamen som består av en reportasje og et refleksjonsnotat som leveres samlet.

Reportasjen skal være knyttet til emnets tematikk (på selvvalgt medieplattform, dvs. skrift, lyd eller video). Studentene lager reportasjen i løpet av emnet. Studentene kan jobbe enten individuelt eller sammen i par på selve reportasjen. Refleksjonsnotatet, som skal være knyttet til reportasjen, skal være på 6-8 sider. Refleksjonsnotatet er individuelt.

Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, injeavstand: 1,5

I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved stryk kan studenten levere en omarbeidet versjon av eksamen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.