M5GMT1100 Mathematics, Subject 1 Course description

Ingen.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om grunnleggende fysiologiske behov hos mennesket: respirasjon og sirkulasjon, aktivitet, søvn og hvile, væske og ernæring, og eliminasjon
• har kunnskap om grunnleggende ernæring, og energigivende og ikke-energigivende stoffer
• har kunnskap om grunnleggende farmakologi
• har kunnskap om normalflora og sykdomsfremkallende mikrober, smittekjeden, resistens og mikrobenes patogenese
• har kunnskap om hjelpende kommunikasjon
• kan begrunne sykepleiehandlinger med relevant kunnskap

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre praktiske prosedyrer knyttet til å dekke pasientens grunnleggende fysiologiske behov i tråd med tekniske, etiske og hygieniske prinsipper
• kan begrunne hensikt, gjøre observasjoner og vurdere risikomomenter ved gjennomføring av prosedyrer
• behersker basal hjerte-lunge-redning (HLR) med hjertestarter og Heimlich manøver

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hva som fører til at de grunnleggende behovene trues, forårsaker sykdom, og hvordan sykdom kommer til uttrykk hos mennesker gjennom vitale tegn og symptomer
• har innsikt i sykepleiefaglige problemstillinger relatert til pasientens grunnleggende fysiologiske behov og ressurser
• kan formidle naturvitenskapelig fagstoff knyttet til pasienters grunnleggende behov, muntlig og skriftlig
• opptrer på en empatisk, respektfull og pålitelig måte og i tråd med yrkesetiske retningslinjer

Forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledning, workshop, øving i simulerings- og ferdighetsenhet og selvstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon.
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Eksamensinnhold: Læringsutbytte.

Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Hjelpemidler: Ingen.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Sensurordning: Hver eksamen vurderes av 2 sensorer, en intern og en ekstern.

Pensumliste

Aagaard, H. (2016). Væske og ernæring. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 189-234). Oslo: Gyldendal akademisk.

Almås, H. (2016). Sykepleie til pasienter med forstyrrelser i kroppstemperaturen. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 165-184). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bastøe, L.-K. H. & Frantsen, A. M. (2016). Behovet for søvn og hvile. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 347-367). Oslo: Gyldendal akademisk.

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 7, 8, 9 og 10]

Elstrøm, P. (2014). Smittekjeden. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.), Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 95-101). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gjerland, A. (2016). Eliminasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.),Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 241-307). Oslo: Gyldendal akademisk.

Johansen, E. (2016). Sirkulasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.),Grunnleggende sykepleie. Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s.129-151) Oslo: Gyldendal akademisk.

Lassen, J. (2014). Fra infeksjonssykdommenes utviklingshistorie. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.),Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 63-69). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lassen, J. & Degré, M. (2014). Hovedgrupper av mikrober og deres grunnleggende egenskaper. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.), Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 27-59). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lassen, J. & Steen, M. (2014). Infeksjoner - Mikrobenes angrep og menneskekroppens forsvar. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.), Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 81-94). Oslo: Gyldendal akademisk.

Midtvedt, T. (2014). Antimikrobielle midler og resistensutvikling. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.),Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 103-111). Oslo: Gyldendal akademisk.

Midtvedt, T. & Steen, M. (2014). Samliv mellom mikrober og vertsorganisme - normalflora. I M. Steen, M. Degré, & D. Maizels (Red.), Mikrober, helse og sykdom (2. utg., s. 71-79). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nordeng, H. M. E. (2013). Grunnleggende kunnskap - Hva er legemidler og hvordan brukes de? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 23-43). Oslo: Gyldendal akademisk.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Basal HLR- voksne med hjertestarter . Hentet frahttp://nrr.org/images/pdf/HLR_med_hjertestarter_Norske_retningslinjer_2015.pdf

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Fremmedlegeme i luftveiene . Hentet frahttp://nrr.org/images/pdf/Fremmedlegme_Norske_retningslinjer_2015.pdf

Skaug, E. A. (2016). Aktivitet. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.),Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 311-334). Oslo: Gyldendal akademisk.

Skaug, E. A. (2016). Kroppspleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.),Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 45-79). Oslo: Gyldendal akademisk.

Skaug, E. A. (2016). Respirasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.),Grunnleggende sykepleie: Grunnleggende behov (3. utg., Bind 2, s. 87-115). Oslo: Gyldendal akademisk.

Slørdal, L. & Spigset, O. (2013). Farmakodynamikk - Hva gjør legemidlet med kroppen? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 45-54). Oslo: Gyldendal akademisk.

Solhaug, M., Rotegård, A. K., Hjortnæs, A. K., Schjødt-Osmo, B. & Bjørk, I. T. (2014). Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten . Hentet 15.04 2016 fra https://ppsnett.no/pps/forside?sv=9.0

Sortland, K., Steensæth, Y. & Gjerstad, R. (2015). Ernæring - Mer enn mat og drikke (5. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1-8 og 12]

Spigset, O. (2013). Interaksjoner - Hvordan kan legemidler påvirke hverandre på en ugunstig måte? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 89-92). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. (2013). Årsaker til variasjon i legemiddelrespons - Hvorfor virker ikke alle legemidler likt hos alle? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 77-86). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. & Slørdal, L. (2013). Bivirkninger - Hvilke uønskede effekter har legemidlet? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 67-75). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. & Slørdal, L. (2013). Farmakokinetikk - Hva gjør kroppen med legemidlet? I H. Nordeng, & O. Spigset (Red.), Legemidler og bruken av dem (2. utg., s. 55-65). Oslo: Gyldendal akademisk.

Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieferdigheter (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1-11, 14, 16, 18 og 20]

(Pensumliste ajour: 29.06.16 v/MN)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 1. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Individuell innlevering.
• Arbeidskrav 2 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Arbeidskravet skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuell innlevering.
• Arbeidskrav 3 emne 1: Et skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10%. Dette kan i tillegg innebære muntlig framføring på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• Arbeidskrav 4 emne 1: Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn med omfang på seks timer.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.