MLEST4400 Profesjonsrettet prosjekt Course description

Emnet har som mål å bygge opp studenten som selvstendig og samarbeidende profesjonsutøver. Emnet belyser sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Emnet skal gi innsikt i aktuelle problemstillinger innenfor profesjonsfelleskap design, kunst og håndverk spesielt og utdanningssektoren generelt. Prosjektbasert praksis inngår i emnet. Gjennom prosjektbasert praksis får studenten direkte erfaring med aksjonsforskning, og relevante metoder for undersøkelser av fagdidaktisk praksis. Dette gir grunnlag for å reflektere over pedagogisk innovasjon og fagdidaktisk utvikling.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngående kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosessers betydning for utdanning, danning og elevenes identitetsutvikling.
• inngående kunnskap om aksjonsrettede og praksisrelevante metoder for forskning og utviklingsarbeid.
• solid kunnskap om kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter som utgangspunkt for læring og samhandling.

Undervisningspraksis

Studenten har:

• kunnskap om lov- og planverk for grunnopplæringen og kan utvikle oppgaver, undervisningsopplegg og planer som ivaretar mangfoldet av elever.
• kunnskap om skolen som organisasjon samt rammebetingelser for undervisning og skolens hverdag, herunder hjem-skolesamarbeid.

Ferdigheter

Studenten kan:

• utforske og reflektere over ulike metoder for klasseledelse og veiledning
• anvende aksjonsrettede og praksisrelevante forskningsmetoder for å belyse praksisnære problemstillinger.
• anvende og vise profesjonsfaglig digital kompetanse både i undervisning og i ulike typer presentasjoner.
• knytte praksisnære problemstillinger til egen profesjonsutvikling og drøfte ulike løsningsforslag.

Undervisningspraksis

Studenten kan:

• analysere og bruke gjeldende læreplaner for grunnutdanningen som utgangspunkt for undervisningsplanlegging, samt begrunne valg ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv.
• lede en elevgruppe og legge til rette for læring og utvikling basert på kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.
• argumentere for fagområdets verdi i skole og samfunn, herunder rettet mot elevers ulike evner, interesser og sosiokulturelle kontekster.
• kommunisere om og formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
• bidra til pedagogisk innovasjon og utvikling av fag og profesjonsfelleskap.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktiv veiledning der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis i grunnopplæringen inngår i emnet. Praksis gjennomføres enten i grupper eller individuelt. Praksis er prosjektbasert og gir rom for utprøving og aksjonsrettet undervisning. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Forberedelse og gjennomføring av minimum 15 dager prosjektbasert praksis i grunnopplæringen. Praksis gjennomføres fortrinnsvis i gruppe (inntil fem studenter).
• En muntlig presentasjon av erfaringer fra praksisprosjektet. Relevante digitale løsninger for formidling skal benyttes.
• Minimum 80% deltagelse på utvalgte læringsaktiviteter. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskaper om profesjonsetikk, herunder journalistisk etikk knyttet til innholdsproduksjon.
• kjenner til aktuelle lover, regler og rettigheter av betydning for journalistikk, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, herunder Vær-Varsom plakaten, personvern, kildenes rettigheter, offentlighetsloven, opphavsrettigheter og redaktøransvaret

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta gode profesjonsetiske og kildekritiske vurderinger
• kan analysere mediale uttrykksformer på en kritisk og reflektert måte
• kan uttrykke seg i journalistiske sjangre

Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppegjennomganger, oppgaveløsninger og øvinger.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingene. Fravær på mer enn 20% fører til tap av eksamensretten.

For at studenten skal få styrket ferdighetsmålene i emnet skal de produsere to egne journalistiske arbeid, et intervju og en reportasje, som de så skal analysere og vurdere i metoderapporter:

• Arbeidskrav 1: Det første arbeidskravet (intervjuet) har tekstlengde på 3500 tegn (inkl mellomrom), eller max 3 minutter hvis det leveres lyd/bilde. I tillegg skal det leveres en metoderapport på inntil 3 sider.
• Arbeidskrav 2: Det andre arbeidskravet (reportasjen) skal være på inntil 8000 tegn (inkl mellomrom) hvis tekst er den dominerende medietypen. Omfanget vil variere mer hvis det benyttes flere medietyper og lengde skal da avtales med rettelærer for gruppegjennomgange. I tillegg for arbeidskrav 2 skal det leveres en metoderapport på inntil 5 sider.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Arbeidskravene gjennomgås i grupper. Hver student får faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsårsak kan studenten avtale en egen frist med faglærer, men må i så fall gi skriftlige tilbakemeldinger til alle de andre gruppemedlemmenes arbeidskrav i etterkant.

Frister for og nærmere detaljer om innhold og innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 6 timer.