Programplan forMasterstudium i medieutvikling, deltid

Mediefeltet utvikler seg i et raskt tempo. Nye medier, plattformer og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. Nye arbeidsområder blir relevante og de strukturelle rammebetingelsene for mediepraksiser som journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres, særlig på grunn av den teknologiske og økonomiske utviklingen.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendige dybdekunnskaper, spesifikke ferdigheter og nye kompetanser for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike arbeidsområdene og yrkene i mediefeltet og hvordan de utvikler seg. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon, og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot utvikling, som forstår som:

·       Utviklinger i mediefeltet på et strukturelt nivå (politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk i mediefeltet både historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

·       Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser både historisk og i nåtid/framtid.

·       Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på praktisk produksjon og legger til rette for samarbeid med arbeidslivet. Studentene oppfordres til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter sammen med partnere i mediefeltets bransjer, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i store endringer i mediebransjen og i forskning og nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag både til journalistikkforskningen og til bransjen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.  Innen medier og kommunikasjon er det en stor teknologisk utvikling og et felt i stadig endring og utvikling. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag både til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget og til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap. 

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.  

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, strategisk ledelse av organisasjonskommunikasjon, mediebruk, brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.  

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.  

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for nye kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, samtidig som inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning, samt for forskning som kan styrke bachelorgradene i journalistikk og medier og kommunikasjon. Masterstudiet i medieutvikling er derfor også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr. 

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

·       Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.

·       Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll. 

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget. 

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.

For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.  
• har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
• har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
• har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.   

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
• inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg: 

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon. 
• inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet  
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier 

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg: 

• inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie 
• inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon 
• inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren) 
• inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis. 
• utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan utvikle nyskapende medieprosjekter   
• kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori   
• anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne: 

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt 
• utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet 
• gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå 
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen 

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne: 

• utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
• anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.  
• anvende kildekritikk på egne og andres arbeider 
• gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre. 
• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt 
• trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale 

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.  
• har evne til å jobbe tverrfaglig 
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
• evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål 

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha: 

• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet 
• utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis  
• evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål 
• kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå. 
• evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv   

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha: 

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger  
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa 
• utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis  
• evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.   

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

·       Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

·       Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

·       Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng) 

·       Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)

·       Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng) 

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Studieretningen journalistikk tilbyr følgende valgfrie emner (alle på10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:   

·       Arctic Lenses: Global Warming and Journalism

·       Språk og diskurs i journalistikken

·       Investigative Journalism and Cross Border Cooperation

·       Journalism, Innovation and Social Media

·       Global Journalism, Conflict, Safety and Peace

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

·       Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

·       Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

·       Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng) 

·       Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)

·       Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) 

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Studieretningen medier og kommunikasjon tilbyr følgende valgfrie emner (alle 10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:  

·       Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling  

·       Strategic leadership in organizational communication  

·       Mediebruk og brukerinvolvering 

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

·       Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)  

·       Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)  

·       Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng) 

·       Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng) 

·        Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)  

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Studieretning sakprosa tilbyr følgende valgfrie emner (alle på 10 studiepoeng): 

·       Litterær journalistikk  

·       Mediehistorie  

·       Science and the media  

Enkelte av emnene arrangeres kun annethvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner, og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats

Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikk, sakprosa og/eller medie- og kommunikasjonsfagene generelt. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et faglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen praksis, kunne presentere egen forskning på en forståelig måte, samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres medieproduksjoner og forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, samt være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Masterstudiet legger betydelig vekt på utvikling av kunnskaper og ferdigheter gjennom prosessorientert prosjektjobbing, enten individuelt eller i gruppe. Flere enkeltemner, samt arbeidet med selve masteroppgaven, gir mulighet for prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet, og da spesielt de mediebedriftene som er representert i instituttets to bransjeråd, for journalistikk og medier og kommunikasjon

Pensum er på norsk og engelsk. En del emner undervises på norsk, men en omtrent like stor del av emnene undervises på engelsk. Gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel. 

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

I en del av emnene inngår arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dette kan f.eks. være innleveringer, prosjektoppgaver, muntlige presentasjoner eller gruppearbeid. Arbeidskrav er nærmere beskrevet i hver emneplan. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at arbeidskravene ofte sørger for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamenen. 

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, produksjonsoppgaver, semesteroppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til en annen eksamensform. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den andre eksamensformen ved at det er mulig for studenten å utdype den andre besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.  Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk skriftlig oppgave eller en praktisk oppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktiske oppgaver i enkeltemner for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i fagets vitenskapelige teorier og metoder.

Bruk av kilder/kildehenvisninger 

Det forventes at masterstudentene allerede har grunnleggende kunnskaper om bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk. OsloMet ser svært alvorlig på fusk, og det er viktig at studentene er fortrolig med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk i forbindelse med oppgaveskriving. På denne nettsiden finner du også viktig informasjon om fusk https://student.OsloMet.no/retningslinjer-fusk-eksamen.

Sensur og bruk av tilsynssensor 

Institutt for journalistikk og mediefag benytter normalt både intern og ekstern sensor. Bruk av sensor er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan. 

I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den andre oppgavens justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den andre eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har snakket med den enkelte faglærer/emneansvarlig. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).