MJ4700 Språk og diskurs i mediene Emneplan

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om journalistspråket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere journalistspråklige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Det obligatoriske emnet Innføring i forskningsmetode skal forberede studentene til kritisk metodetenkning og forskningsarbeid innen medieutvikling. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsmetoder, vitenskapsteori og forskningsetikk, samt ferdigheter i både kvantitative og kvalitative metoder. Slik gir det sammen med emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemner og masteroppgavearbeid.

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikk- medie-, kommunikasjons- og sakprosaforskningen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk
• forstår sammenhengen mellom forskningstema og valg av forskningsdesign

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre datainnsamling og analyse
• kan foreta forskningsetiske vurderinger
• kan utforme et prosjektdesign, som kan gå inn i en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere egen og andres forskningsmetode kritisk
• har forståelse for den vitenskapelige prosessen, inkludert forholdet mellom teori og empiri

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. I seminarene vil studenten få praktisk trening i metoderefleksjon og akademisk skriving. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig og det vil bli gitt eksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsing og studentarbeid.

Det er to arbeidskrav knyttet til emnet:

• Deltakelse på seminarene. Formålet med arbeidskravet er å få studentene i gang med metodefaglig og etisk refleksjon gjennom individuell skriving og gruppearbeid. For at dette arbeidskravet skal godkjennes, aksepteres fravær på kun ett seminar.
• En foreløpig skisse til forskningsdesign og metodevalg til et mulig masterprosjekt. Formålet med arbeidskravet er å bruke pensum i planlegging av eget prosjekt. Dette arbeidskravet kan gjerne bygge videre på arbeidskrav 2 i emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning. Lengde: 3-5 sider.

Arbeidskravene må godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent muntlig presentasjon, kan studenten holde en ny, forbedret presentasjon innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Ved fravær på mer enn ett seminar uten gyldig grunn (sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn) mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca 8-10 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.