MJ5400 Mediehistorie Emneplan

Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer og veiledning.

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon. Hensikten med kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og vil derfor avklares individuelt i samarbeid med faglærer.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er sentral for lærerens profesjonsutøvelse i lærerens daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering, men også for utvikling av lærerens kompetanse mer generelt. (profesjonsutvikling). Denne kompetansen er en forutsetning for integrering av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og ressurser. Videre drøftes problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og utfordringer ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av digitale enheter og skolerelevante programmer og nettressurser. Gjennom studiet skal studenten kunne legge til rette for undervisning og læring som utvikler elevenes kompetanser for fremtiden. Emnet gir en innføring i pedagogisk bruk av digitale verktøy med vekt på nye arbeidsformer og lærerens rolle i digitale omgivelser. Teknologiens betydning for skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv inngår også i emnet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
• inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
• kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av digitale verktøy og ressurser
• kunnskap om digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
• kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til digitale omgivelser

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
• utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med digitale verktøy som fremmer elevers læring
• ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
• være rollemodell ved bruk av digitale verktøy

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
• har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av digitale verktøy og ressurser
• har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for etiske problemstillinger i skole og samfunn
• kjenner til de metode- og rolleendringene som bruk av teknologi medfører i skole og opplæring

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys ressurser i form av innledende tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.