EPN

Emneplan forMJ5400 Mediehistorie

Engelsk emnenavn
Media History
Studieprogram
Høst: Masterstudium i medieutvikling / Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10 stp.
Studieår
2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

  • Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
  • Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
  • Historisk metode
  • Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
  • Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
  • Forholdet mellom medier og teknologi

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: 

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
  • har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
  • har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
  • kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
  • kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
  • kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
  • kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
  • kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
  • Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. 

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  Hensikten med  kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og vil derfor avklares individuelt i samarbeid med faglærer.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.  Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Vurdering og eksamen

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

  • En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

  • Et mediehistorisk forskningsarbeid. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.