MJ4401 Media in war, crisis and conflict Emneplan

The media are influential in raising awareness and building knowledge of conflicts and wars, and increasingly also become part of/are used in various conflicts. This course brings together theory and practice to explore the possibilities and challenges involved in contemporary reporting of peace and conflict. Whereas new technologies mean increased surveillance and enhanced disinformation processes, they may also involve new possibilities for journalists covering crisis and conflict. The minority and gender dimensions of conflict reporting will be of particular interest to discussions of whose perspectives we actually get to hear or see through the news media. Parts of the course reflect upon how in times of war, crisis and conflict, the dangers media workers are exposed to are more imminent than in ordinary times, and focus on what individuals and institutions can do to limit such dangers.

None.

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student

• has acquired knowledge of theories on media and conflict
• has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in conflict and crises, including how certain actors may use online disinformation to suppress human rights and undermine the trust to media
• has reached a deeper knowledge of the challenges for journalistic safety during crises and conflicts

Skills

The student

• can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of conflict coverage and reveal various approaches to peace and conflict
• is able to communicate key issues in the research area media and conflict and the current challenges to and possibilities for quality crisis and conflict reporting
• can inspire colleagues and students to reflect on the importance of physical and digital safety and improve professional competence concerning the digital and physical safety of those who produce journalism accordingly

General competence

The student

• is able to analyze professional and occupational issues in the field of media and conflict
• is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i første semester, og skal beherske nyhetsreportasjen som sjanger på ulike medieplattformer (nett, tv, radio og trykte medier). Studentene skal ha teoretisk kunnskap om viktige sektorer i storsamfunnet, som politikk, rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, og arbeide journalistisk med disse.

Emnene JB1200 Innføring i journalistikk og JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

For the main assessment, the students may choose one of two term papers.

Either

• An analytic, theory-based paper of 15-18 pages within the thematic field of the course. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.The topic can be freely chosen within the frames of the course and in agreement with the course supervisor.

Or

• A reportage selecting a topic within the general framework of the course in agreement with the course supervisor. The reportage has to be developed either in digital or print format (5-6 pages. plus photos), radio (7-8 minutes), TV (4 minutes) or photo (approximately 8 photos) followed by a reflection paper, 5-8 pages, discussing the textual material on a theoretical level supported by the course syllabus. Font and font size reflection paper: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

Both alternatives may be written in either English or Norwegian (or another Scandinavian language). For the reportage term paper, the student is encouraged to seek cooperation with a newsroom. Both exam alternatives can be solved individually or in cooperation with one other student.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• journalistikk innen rett og krim, politikk, økonomi og arbeidsliv
• offentlighetsloven og om innsyn i offentlige journaler
• ulike nyhetssjangre og krav til journalistspråket
• retorikk og argumentasjon
• digital research
• krisejournalistikk
• særtrekk ved de ulike medieplattformene (tv, radio, nett og trykte medier)

Ferdigheter

Studenten

• behersker nyhetsreportasjen som sjanger
• kan dekke saker innenfor rett og krim, politikk, økonomi og arbeidsliv
• har videreutviklet sine journalistspråklige ferdigheter
• kan lage nyheter for ulike medieplattformer (nett, radio, tv og trykte medier)
• kan gjøre journalistisk research på nett og i sosiale medier

Generell kompetanse

Studenten kan

• jobbe individuelt og i team med utvikling av journalistiske produkter
• vurdere eget og andres journalistiske arbeid ut fra kildekritiske, retoriske og presseetiske prinsipper
• reflektere kritisk over journalistikk på viktige nasjonale samfunnsområder

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Produksjon for nettavis, radio, tv og trykte medier.
• Presentasjon av gruppeprosjekter.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgaver, som til sammen utgjør emnets arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon.

Oppgavene produseres for alle fire medieplattformer. Noen av oppgavene løses i gruppe, andre individuelt. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Oppgavene godkjennes av faglærere underveis i semesteret, og minst fire av fem arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.