MJ4300 Science and the Media: Challenges for Journalism and Communication Emneplan

In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists and science writers covering science have tended to regard themselves solely as translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work and science writing.

No prerequisites

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society
• has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks

Skills

The student

• is able to critically analyze practical journalistic work and science writing which covers scientific issues or uses scientists as expert sources
• is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work and science writing
• has developed and perfected his/her science journalism and/or science writing
• can apply relevant methods to explore this area of journalism and science writing
• can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism/science writing
• is able to communicate key issues in the research area Science and the media

General competence

The student

• is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics
• is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic and science writing material and is able to give and receive constructive criticism and response
• is able to discuss ethical issues in science
• has acquired journalistic and/or science writing skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting

The course will be based on two week-long gatherings at Oslo Metropolitan University, including lectures, discussions and group-work

In order to be able to sit for the exam, the student must have the following approved work requirements:

• Work requirement 1 Present a text from the reading list in the course seminar devoted to presentations and discussions of course syllabus texts.
• Work requirement 2 Partake and present in a group work an analysis of how sources are used in science journalism/communication texts.

The presentation of a text from the reading list is approximately 10 minutes in length. The group presentation from each group is approximately 15 minutes in length.

The purpose of the course requirements is to help strengthen the students’ skills in critical analysis of science journalism and communication, and to help strengthen the students’ reflection on theoretical issues and/or practical challenges for science journalism /communication that are presented in texts from the reading list.

Both presentations must both be approved before the student can sit for the exam. If the course requirements are not approved, or in case of illness or other valid reasons for absence, the student may once and within a set deadline hand in an improved individual written version of work requirement 1 or work requirement 2. The written version of each requirement consists of approximately 600 words. If the student does not meet the set deadline(s), or if the course requirements are not approved, the student loses the possibility to hand in the paper/hold the presentation, and thereby loses to right to sit for the exam.

There are no mandatory activities in the course, with the exception of the above mentioned work requirements.

For the main assessment, the students may choose one of two individual term papers.

Either

• A reportage covering science or science related issues, followed by a reflection paper that discusses and analyzes the textual material theoretically helped by the syllabus, a total maximum of 15 pages. The length of the reportage may range from 5 to 7 pages. The reflection paper may range from 6 to 8 pages. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

Or

• An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where science, scientific uncertainty or risks related to science are covered, a maximum of 15 pages. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

The term papers may be written in English or Norwegian (or another Scandinavian language).

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling, tar særlig for seg noen sentrale formidlingsformer og plattformer som omkranser og står i dialog med journalistikken. Eksempler inkluderer litterær sakprosa (som f.eks. forskning og forskningsformidling, essay, biografi, debattbøker, lærebøker, reportasjelitteratur og forskning som er tilgjengeliggjort for en bredere allmennhet), spesialisert forskning, og deler av det som kalles funksjonell sakprosa (rapporter, utredninger, etc.). Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger ved sakprosa.

Emnet åpner for produksjon av alle typer litterær sakprosa samt formidling av funksjonell sakprosa og spesialisert forskning (se definisjon av litterær og funksjonell sakprosa i avsnittet over) samt forskningsoppgaver om sakprosa.

Ingen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert forståelse av grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, samt av sakprosafeltet og publikasjonsformene i den norske offentligheten med referanse til en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver
• har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer, skriveteknikker og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid