MJ4300 Science and the Media: Challenges for Journalism and Communication Emneplan

In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists and science writers covering science have tended to regard themselves solely as translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work and science writing.

None

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society
• has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks

Skills

The student

• is able to critically analyze practical journalistic work and science writing which covers scientific issues or uses scientists as expert sources
• is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work and science writing
• has developed and perfected his/her science journalism and/or science writing
• can apply relevant methods to explore this area of journalism and science writing
• can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism/science writing
• is able to communicate key issues in the research area Science and the media

General competence

The student;

• is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics
• is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic and science writing material and is able to give and receive constructive criticism and response;
• is able to discuss ethical issues in science
• has acquired journalistic and/or science writing skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting

The course will be based on two week-long gatherings at Oslo Metropolitan University, including lectures, discussions and group-work

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam:

• Coursework 1:Present a text from the reading list in the course seminar devoted to presentations and discussions of course syllabus texts.
• Coursework 2: Partake;and present;in a group work an analysis;of how sources are used in;science journalism/communication texts.

The presentation of a text from the reading list is approximately 10 minutes in length. ;The group presentation from each group is approximately 15 minutes in length.

The purpose of the course requirements is to help strengthen the students’ skills in critical analysis of science journalism and communication, and to help strengthen the students’ reflection on theoretical issues and/or practical challenges for science journalism /communication that are presented in texts from the reading list.;

Both presentations must be approved before the student can sit for the exam. If the course requirements are not approved, or in case of illness or other valid reasons for absence, the student may once and within a set deadline hand in an improved individual written version of work requirement 1 or work requirement 2. The written version of each requirement consists of approximately 600 words. If the student does not meet the set deadline(s), or if the course requirements are not approved, the student loses the possibility to hand in the paper/hold the presentation, and thereby loses to right to sit for the exam.

There are no mandatory activities in the course, with the exception of the above mentioned work requirements.

Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid knyttet til en problemstilling innen studieretningens fagområde (journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa).

Undervisningsspråk er norsk.

For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For studieretningen sakprosa:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
• har solide innsikter i relevante metodiske og teoretiske perspektiver knyttet til masteroppgaven
• har inngående kunnskaper om vitenskapelige krav til kvalitet i forskning
• har grunnleggende kunnskap om etikk

Ferdigheter

Studenten

• har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til en masteroppgave
• har evne til å formulere en klar problemstilling med relevante forskningsspørsmål fundert i fagets teorier
• evner å undersøke et datamateriale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre undersøkelsen med stor nøyaktighet og grundighet
• evner å utforme en oppgave med klar og tydelig struktur
• evner å diskutere funnene kritisk
• skriver presist og interessevekkende
• kan anvende korrekt referanseteknikk i henhold til god vitenskapelig standard

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å utvikle relevante problemstillinger og et godt prosjektdesign
• har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale
• kan gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
• kan kommunisere og diskutere forskningsprosesser og forskningsresultater

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige utkast til problemstilling, forskningsdesign, teori og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester

I løpet av vårsemesteret arrangeres det et seminar knyttet til masteroppgavearbeidet. Endelig prosjektskisse skal leveres inn innen en angitt tidsfrist. Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder signere en veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, og gjør rede for rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

3. og 4. semester

Individuell veiledning.

Tre masterseminarer arrangeres i tredje og fjerde semester. Formålet med seminarene er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student gjennom masteroppgaveløpet..

Studentene oppfordres i tillegg til å organisere kollokvier der de kan diskutere teori og metode og gi hverandre tilbakemeldinger på tekst.

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Alle studenter har krav på 16 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Studenter som samarbeider om den praktisk-teoretiske oppgaven har krav på like mange veiledningstimer som en student som skriver individuelt, dvs at hvis to studenter samarbeider, vil de til sammen få 32 timer. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Ingen arbeidskrav