EPN

Emneplan forMJ4100 Litterær journalistikk

Engelsk emnenavn
Literary Journalism
Studieprogram
Høst: Masterstudium i medieutvikling / Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10 stp.
Studieår
2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og journalistikk, skjønnlitterære forfattere som journalister, og litterær journalistikk gjennom historien. Kurset tar videre for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen - dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk. Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og formens ulike retninger
  • har inngående kunnskap om/forståelse av den litterære journalistikkens historie, utvikling og egenart
  • har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid i denne formen for journalistikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid
  • kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster
  • kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk
  • kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning
  • kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt
  • har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
  • har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  

Arbeidskravet må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne  ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Vurdering og eksamen

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

  • En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk. Omfang: 13-16 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

  • En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 13-16 sider, skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Normalt leverer studenten én egenprodusert tekst med et omfang på 100 - 120 linjer.

Kandidater oppfordres til å søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Opptakskrav

En bachelorgrad eller tilsvarende. 

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak, jamfør forskrift om opptak til studier ved OsloMet .