MED4100 Innføring i forskningsmetode Emneplan

Det obligatoriske emnet Innføring i forskningsmetode skal forberede studentene til kritisk metodetenkning og forskningsarbeid innen medieutvikling.;Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsmetoder, vitenskapsteori og forskningsetikk, samt ferdigheter i både kvantitative og kvalitative metoder. Slik gir det sammen med emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemner og masteroppgavearbeid.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;Kunnskaper;

Studenten;

• har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikk- medie-, kommunikasjons- og sakprosaforskningen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk
• forstår sammenhengen mellom forskningstema og valg av forskningsdesign;

;Ferdigheter;

Studenten;

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre datainnsamling og analyse
• kan foreta forskningsetiske vurderinger
• kan utforme et prosjektdesign, som kan gå inn i en prosjektskisse for masteroppgave

;Generell kompetanse;

Studenten;

• kan vurdere egen og andres forskningsmetode kritisk
• har forståelse for den vitenskapelige prosessen, inkludert forholdet mellom teori og empiri

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. I seminarene vil studenten få praktisk trening i metoderefleksjon og akademisk skriving. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig og det vil bli gitt eksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsing og studentarbeid.

Emnet omfatter de statistiske verktøy som brukes i biomedisinsk forskning, metodeutvikling og metodevalidering ved medisinske laboratorier. I tillegg omfatter emnet kvalitetssikringssystemer for slike laboratorier.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om valg og bruk av statistiske metoder i forskning og metodevalidering
• har inngående kunnskap om systemer og rutiner for kvalitetsovervåkning og kvalitetssikring av analyseprosesser
• har kunnskap om akkreditering og sertifisering av medisinske laboratorier
• kjenner til metoder for kvalitetsutvikling og akkreditering
• kan redegjøre for vurderinger som ligger til grunn for etablering av referanseområde
• kan forklare hvordan analysemetoders spesifisitet, sensitivitet og testnøyaktighet bestemmes og vurderes
• kan vurdere og drøfte preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder
• kan redegjøre for begrepene prediktiv verdi, odds ratio og ROC kurver
• har kunnskap om lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet
• kan redegjøre for hvordan holdbarhetsforsøk på prøvemateriale gjennomføres
• kan forklare analytisk variasjon i forhold til repeterbarhet og reproduserbarhet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende statistiske metoder og verktøy som tabellanalyse, variansanalyse, korrelasjon og enkel og multippel, lineær og logistisk regresjon
• utføre og forklare hypotesetesting, parametriske og ikke-parametriske metoder samt korrelasjon og regresjonsanalyse
• bruke en- og toveisvariansanalyser til repeterte målinger
• vurdere betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatet / analysekvaliteten
• velge og anvende statistiske metoder som brukes til kvalitetssikring av medisinske laboratorier
• planlegge og gjennomføre sammenligning av analysemetoder og vurdere tiltak

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere og analysere faglige problemstillinger og bidra aktivt i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver knyttet til kvalitetskontroll og kvalitetssikring i laboratorier

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• presentasjon av oppgave i gruppe på 3-5 studenter

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer