Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan

Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.  

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår. 

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. 

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger

· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet

· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår

· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har evne til analytisk tenkning og refleksjon

· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger

· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre

· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

• bibliotek og samfunn - i hovedsak med samfunnsvitenskapelig metodegrunnlag
• litteratur- og kulturformidling - i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag 
• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - i hovedsak med metoder og redskaper fra databehandling og informatikk

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium. 

Praksis

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ni praksisukene er fordelt på to perioder. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Første praksisperiode er lagt til slutten av andre semester 1. studieår som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Annen praksisperiode er lagt til starten av andre semester 2. studieår og inngår som del av emnet BIBPRAK 2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis.

Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider. 

Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. 

Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene. 

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. 

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.