Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor Programme in Library and Information Science
- Gjelder fra
- 2021 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.
Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.
Målgruppe
Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår.
Opptakskrav
Emnet introduserer forskningsprosessen,;praksiser for;vitenskapelig publisering og grunnleggende perspektiver på vitenskapelige metoder.;Emnet gir;studentene innsikt i teoretiske og metodiske verktøy, slik at de både i det videre studieløpet og senere kan bidra til å beskrive og utvikle praksisfeltet ved å gjennomføre undersøkelser av ulikt omfang. Samtidig utgjør vitenskapelig produsert kunnskap vesentlige deler av innholdet i alle typer bibliotek. Emnet skal derfor også gjøre studentene i stand til å forstå, vurdere;og formidle vitenskapelige tekster. Studentene skal opparbeide seg innsikt i hva en forskningsprosess krever av planlegging, gjennomføring og rapportering, slik at de etter endt studieløp har et grunnlag for å bistå studenter og forskere i deres arbeid.;Emnet gir et overordnet perspektiv på temaer som;åpen;vitenskap,;bibliometri,;publiseringsindikatorer og akademias profesjoner og disipliner.
Læringsutbytte
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger
· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet
· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår
· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· har evne til analytisk tenkning og refleksjon
· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
Innhold og oppbygging
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
En;skriftlig;gruppeinnlevering knyttet til vitenskapelig publisering;(ca. 4-6 sider).;
Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
2. studieår
3. semester
3. studieår
5. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Alle hjelpemiddel tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges
Praksisstudier
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.;
Internasjonalisering
Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.;
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Nils Pharo
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.
Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene.
Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme
vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.
Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.
Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.
Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.
Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.