EPN-V2

Bachelor Programme in Library and Information Science Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Valid from
2021 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.  

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Target group

Before the student can sit exams two course work requirements must be met. These assignments are subject to peer assessment response according to specific criteria. The two course work requirements are:

  • Paper on mobile technologies in teaching and learning (2000 words).
  • Pedagogical evaluation of digital learning resources and tools for mobile learning platforms (1000-1500 words).

The assignments are marked -accepted- or -not accepted-. Students who are assessed with -not accepted- may rewrite and submit maximum two new versions of the assignment in agreement with the teacher.

Admission requirements

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. 

Learning outcomes

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger

· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet

· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår

· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet

 

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har evne til analytisk tenkning og refleksjon

· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger

· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre

· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Content and structure

The graded scale A-F will be used, E being the lowest passing grade.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

2. semester

3rd year of study

5. semester

Teaching and learning methods

There will be an internal and an external adjudicator.

Practical training

General study competence or equivalent validated prior learning.

Teacher students, international students, qualified teachers and other applicants may apply for the full 30 ECTS programme in accordance with National Guidelines for Differentiated Teacher Education Programmes.

Internationalisation

The principal topics are:

Mobile digital technologies in school and society : Focuses on mobile technologies in a learning context. Educational perspectives, teachers' beliefs and attitudes towards mobile technologies for learning purposes are topics that will be taken up. This track involves studying the concept of digital literacy and sociological and philosophical issues with regards to mobile technologies.

Mobile social devices and services : Focuses on different devices that can be harnessed for learning purposes. The students will assess different devices such as tablet computers, smart phones, wearable computers and other emerging mobile technologies and their educational value. The notion of BYOD (Bring Your Own Device) will also be taken up and assessed with regards to their use in school, organization of the classroom and its management. Topics such as different alternatives to cloud computing services will be taken up.

Social games : Focuses on both the possible educational aspects in different game genres as well as creating games (visual programming). Cyberspace issues in social media such as e-safety, cyber ethics, privacy and copyright (authorship), e-citizenship/ empowerment / participation will also be presented. How ICT is used on in different curricula will be highlighted, in both national and international perspectives. Evaluating different technologies for learning purposes will also be emphasized.

Seminar activities will be conducted in class, and students are expected to participate actively. Activities alternate between lectures, student seminars and practical sessions. A major part of the course is focused around pedagogical project work.

The students will collaborate on a given project. Participation in all tasks (planning, designing, implementation and presentation) is mandatory. The project work consists in developing and designing technology enhanced learning environments. The learning environments have to be tested in school.

Work requirements

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Assessment

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. 

Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene. 

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. 

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.