BIBV3030 Shared reading Emneplan

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser.

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere medieinnhold gjennom å vurdere representasjon og virkemidler

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, kulturelle og økonomiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger.
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving.

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).

Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Man må ha godkjent dette arbeidskrav for å kunne gå opp til i eksamen andre semester.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

I del II skal studentene gjennom to obligatoriske arbeidskrav:

- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Dette er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

- Arbeidskravene er obligatoriske og alle må ha godkjent Arbeidskrav I-III for å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Vurdering og eksamen

- Avsluttende hjemmeeksamen (fire dager, 20 studiepoeng): Avsluttende hjemmeeksamen er en mer omfattende drøfting der studentene skal bruke medievitenskapelig teori til å diskutere en aktuell problemstilling. Besvarelsene skal være 12-15 sider.

Kandidater som ikke består ordinære eksamenen, kan gå opp til ny eksamen én gang.

Kandidater som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan levere sin eksamen til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Dagny Stuedahl