BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap Emneplan

I emnet presenteres og diskuteres bibliotek- og informasjonsvitenskap som selvstendig fagområde. Emnet gir en introduksjon til de faglige og vitenskapelige tradisjonene bibliotek- og informasjonsvitenskapen springer ut av, og presenterer sentrale begreper, faglige diskusjonstema og viktige utfordringer i samtid og framtid. Emnet gir en innføring i bibliotekarens arbeidsområder, samt bibliotekenes historie og mandat.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• kunnskap om hovedtrekk ved bibliotek- og informasjonsvitenskap
• sentrale fagbegreper
• kunnskap om bibliotekarens rolle og arbeidsområder
• grunnleggende kunnskap om bibliotekenes historiske utvikling
• sentrale utviklingstrekk og utfordringer på det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet

Ferdigheter

• anvende faglige begreper i vurdering av bibliotekfaglige problemstillinger
• delta i en faglig diskusjon om bibliotek- og informasjonsfaglige tema

Generell kompetanse

• en akademisk arbeidsmåte
• erfaring med å delta i gruppearbeid
• reflektere kritisk over faglig litteratur og diskusjoner som angår profesjon og praksis

Emnet organiseres som en innledende bolk 1. semester, med forelesninger (på skandinaviske språk), selvstudium, gruppearbeid og besøk ved bibliotek eller andre aktuelle institusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Et gruppearbeid som presenteres muntlig.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Skriftlig oppgave. Besvarelsen skal ha et omfang på ca. 12.000 tegn, inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemiddel tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

The course deals with the sustainability and durability of important concrete infrastructures, like bridges, quays, dams, foundations etc, often exposed to severe environment and with a service life requirement of 100 years and more. Concrete is the most used construction material in the world. However, its large quantity leads to massive energy use, and the cement contributes to climate changes as ordinary portland cement stands for about 8% of the global greenhouse gas emission. In the design stage of reinforced concrete structures, reduced CO2- emission can be achieved by use of so-called "low-carbon concrete" and by smarter design resulting in reduced concrete volume. Designing for durability and long service life will contribute to reduced greenhouse-gas emission as well. Structural health monitoring, regular maintenance together with optimal repair and upgrading will prolong the service life of the structure, and accordingly contribute significantly the lower CO2- emission in the atmosphere.;

The course provides in-depth studies in topics such as: ;

• Low-carbon concrete
• Transport and degradation mechanisms of reinforced concrete
• Service life calculations and service life design of concrete structures
• Inspection and non-destructive testing
• Condition assessments and residual;service life of existing concrete structures

Admission requirements.