Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin Programplan

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk eller utdanningsledelse.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Sentrale målgrupper er søkere som er kvalifisert for arbeid i skolen med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæringen, og som vil spesialisere seg innen skolefaglig og pedagogisk arbeid eller utdanningsledelse.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Det generelle grunnlaget for opptak er:

• Fullført lærerutdanning som kvalifiserer til undervisning i skolen

Øvrige krav:

• For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk: Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.
• For opptak til fagfordypning i norsk tegnspråk kan søkere med minst tre års dokumentert erfaring fra undervisning i faget norsk tegnspråk søke om realkompetansevurdering for å kompensere for manglende 60 studiepoeng i faget norsk tegnspråk.
• For opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.
• For opptak til fagfordypning i utdanningsledelse kreves minst 30 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg kreves 30 studiepoeng fra Nasjonale rektorutdanning (på masternivå) eller tilsvarende.

Kvoter

• Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Tilleggsutdanning innen pedagogiske fag eller skolefag kan gi tilleggspoeng. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
• behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
• har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
• har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
• kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
• kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
• kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag - maskin må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper jf. rammeplan:

• 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
• 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
• 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen.

Valgemner

Studentene velger 2 av maskinprogrammets 3 emner i 5. semester. Studentene velger mellom maskinprogrammets emner eller Matematikk 3000. Dersom en student vil velge et annet emne skal dette godkjennes av maskinprogrammet.

Valg av bacheloroppgaven henger sammen med valg av valgemner.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgemner for studieåret 2018-2019

5 semester

• BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering (*)
• MASK3630 Grunnleggende elektriske kretser og programmering
• ELVE3615 Olje og gasseperasjon og stabiliseringsprosessen (**)
• DAVE3700 Matematikk 3000 (***)

6. semester

• MAVE3615 Dynamiske belastende konstruksjoner
• DAVE3705 Matematikk 4000

(*) Begrenset antall studieplasser. Se programplanen for bachelor i ingeniørfag - bygg

(**) Begrenset antall studieplasser. Se programplanen for bachelor i ingeniørfag - elektro

(***) Felles valgemne for ingeniørutdanningen

Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til slutteksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder:

• Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid
• Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser
• Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar
• IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse
• Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet
• Evne til å arbeide effektivt og selvstendig
• Ta initiativ, vise lederegenskaper
• Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt
• Ta utfordringer
• Administrere seg selv, holde orden og avtaler
• Etikk - "gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg"
• Kvalitetssikring av arbeid og løsninger

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bær være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetetskal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

 Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet 

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - maskin, føres avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på bacheloroppgaven i 3. år synliggjøres.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMetHiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA