MATS2400 Hydraulikk og maskinsystemer Emneplan

I dette emnet lærer studenten å konstruere hydraulikksystemer og velge komponenter. Emnet omfatter også rørsystemer og pumper samt vanlige energimaskiner. Det legges vekt på systemforståelse og forståelse av enkeltkomponenter.

Emnet bygger på fysikk & kjemi MEK1100 og mekanikk MAPE1300.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for ulike maskinsystemer som omformer energi.
• kan gjøre rede vanlige komponenter som inngår i slike systemer

Ferdigheter

Studenten

• kan tegne hydrauliske koblingsskjema og gjøre enkle systemanalyser.
• kan konstruere og dimensjonere enkelte hydrauliske systemer.
• kan regne ut arbeidstrykk, volumstrøm og strømningshastigheter i rørledninger ved hjelp av Bernoullis ligning og kontinuitetsligning.
• kan regne ut trykktap og effekttap over ulike typer komponenter i rørledninger og finne arbeidspunktet til pumper som arbeider i et sammensatt system.

• kan regne ut effekt, dreiemoment, og ulike typer virkningsgrader for systemer basert på termiske og elektriske energimaskiner.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utarbeide korrekt dokumentasjon av egne arbeider

Forelesninger, laboratorieoppgaver og øvinger med veiledning.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Et konstruksjonsprosjekt
• To lab-oppgaver
• Tre innleveringer

Ca beregnet arbeidsbelastning er fire timer forelesning og fire timer øving med veiledning og fem timer selvstudium per uke.

Ny eksamen våren 2020:

Mappevurdering. Mappen vurderes ut fra:

• 10 av 13 innleveringer i maskinsystemer

• 5 av 7 innleveringer i hydraulikk

• 1 prosjektoppgave i gruppe i hydraulikk (10-20 sider)

• 1 individuell innlevering mot slutten av semesteret 5-10 sider

Eksamen kan påklages.

[Tidligere: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.]

Emnet tar sikte på å styrke studentens kunnskap innen motehistorie og relevant teori rettet mot kommersiell og konseptuell motedesign.

Fokus rettes også mot aktuelle problemstillinger som kjønn, flerkulturelle perspektiv, bærekraft og teknologi.

Vitenskapsteori og arbeid med forskningsdesign inngår i emnet, med mål om å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av studiet.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet.

Bestått/ikke bestått.

En intern sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.