DAVE3705 Matematikk 4000 Emneplan

Emnet skal forberede for videre masterstudier ved universitet og høgskole hvor løsningsmetoder for ulike typer differensiallikninger inngår.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om modeller og teorier for radikalisering til voldelig ekstremisme, herunder medvirkende faktorer som utenforskap, konspirasjonsteorier og hatprat.

• har fordypet kunnskap om ulike former for radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorhandlinger, herunder relevant nasjonal lovgivning og regelverk.
• har avansert kunnskap om arenaer (venner og familie, fengsler, asylmottak, politiske og/eller religiøse arenaer - enten gjennom fysisk eller digital samhandling) for radikalisering til voldelig ekstremisme.

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante metoder og kunnskap til å gjenkjenne mulige bekymringstegn, risiko og beskyttelsesfaktorer for radikalisering.

• kan bruke relevant kunnskap til å gjenkjenne konspirasjonsteorier, hatprat samt ekstreme holdninger og posisjoner.
• kan anvende kunnskap om hvordan det kan arbeides for å forebygge innen disse arenaene - med et spesielt søkelys på skole, kriminalomsorg og politi og andre tverrsektorielle partnere.
• kan anvende kunnskap vedørende løsrivelse, avradikalisering og rehabilitering av voldelige ekstremister.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine ferdigheter og kunnskap til å bidra til arbeid med ekstreme individer, i samarbeid med tverroperative team innen skole, helse- og sosialsektoren.
• kan reflektere selvstendig rundt og formidle forskningsbasert arbeid relatert til fagfeltene radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært punkt
• anvende rekker i løsning av differensiallikninger
• definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper ved denne transformen
• gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes for å løse ordinære og partielle differensiallikninger
• kjenne til eksempler på elliptiske, parabolske og hyperbolske partielle differensiallikninger og løsningsmetoder av disse.

Ferdigheter

Studentene kan:

• løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter
• benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære differensiallikninger med variable koeffisienter
• anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære differensiallikninger som modellerer svingende systemer
• bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete ikkeperiodiske funksjoner
• løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder ved separasjon av variable.

Generell kompetanse

Studenten:

• har tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger

Forelesninger og øvinger. Øvingsoppgaver løses individuelt vha. ferdigskrevet kompendium med løsningsforslag til alle oppgaver og tidligere eksamensoppgaver. Ved slutten av emnet gjennomgås eksamensoppgaver i alle 6 uketimene.

Våren 2021:Ingen arbeidskravArbeidskrav tidligere:

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En individuell innlevering.

eksamen våren 2021 pga. Covid-19:

Individuell skriftlig hjemmeeksamen på 4 timer

Eksamensresultat kan påklages

[Eksamen tidligere]:

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler våren 2021:

Alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre.

[Hjelpemidler tidligere:]

Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Karakterskala våren 2021:

Bestått/Ikke bestått eller gradert skala A-F. Eksamensoppgaven med gradert skala A-F vil være en annen eksamensoppgave enn den med karakterskala Bestått/Ikke bestått.

Karakterskala tidligere: Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015. Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015. Emneplanen ble revidert 4. mars 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 17. januar 2020. Redaksjonelle endringer lagt inn 30. mars 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2023. Emneplanen ble revidert 11.12.2023 og godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22.januar 2024. Gjeldende fra høstsemesteret 2024.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hvordan ekstremisme kan forstås og om hvordan individer ledes til voldelige handlinger, herunder terrorhandlinger. Det gir også kunnskap om hvordan man kan arbeide med radikaliserte og ekstreme individer.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har vært i fokus siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001, og har i Norge kommet særlig i fokus etter terrorangrepene 22. juli 2011 så vel som en følge av at en relativ stor gruppe individer valgte å reise til Syria som såkalte fremmedkrigere. Den russiske krigføringen mot Ukraina som startet i 2022, oppblussende konflikter i Midtøsten, herunder i Gaza høsten 2023, forsterker og bygger oppunder polarisering - som medfører at ytterligere individer kan radikaliseres til voldelig ekstremisme.

Emnet er på masternivå og kan inngå i relevante masterstudier etter vurdering ved det enkelte masterprogrammet. Det er imidlertid et frittstående emne som også egner seg som videreutdanningskurs, særlig rettet mot ulike «førstelinjetjenester», slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags faktorer som kan bidra til radikalisering hos enkelte individer. Forståelse for slike prosesser er en forutsetning for å kunne forebygge samt arbeide med løsrivelses- og avradikaliseringstiltak.

I emnet drøftes ulike former for radikalisering til voldelig ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, med et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme, men også andre samtidige former vil trekkes frem. Emnet går også inn på hvordan konspirasjonsteorier og hatprat bygger oppunder og medvirker til radikalisering hos visse individer.