Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
- Valid from
- 2020 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg først og fremst mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole. Utdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig jobber med yrkesopplæring eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.
Target group
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:
- Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis.
Det er i tillegg krav om generell studiekompetanse/realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:
Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:
- Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
- Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.
Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.
*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.
Admission requirements
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Learning outcomes
After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Biotechnology and Applied Chemistry, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The candidate:
- has broad knowledge of different sub-disciplines of chemistry (general chemistry, organic chemistry, physical chemistry, analytical chemistry and applied chemistry) that gives an overall perspective on the work of chemical engineers
- has basic knowledge of mathematics, statistics, physics and relevant social science and economics subjects, and how to use them in problem-solving in the field of engineering
- has fundamental knowledge of biochemistry, microbiology, biotechnology and genetics
- has fundamental knowledge of sampling, sample preparation and instrumental analysis techniques
- is familiar with Norwegian laws and regulations relating to the use of biotechnology and genetic engineering
- has knowledge of technological developments in chemical subjects, the role of chemical engineers in society, consequences of developments and the use of technology
- is capable of updating their knowledge related to the field of chemical engineering by obtaining new and relevant information and through contact with academic/industry experts and practical work
- is familiar with research and development work in the field of chemistry and with relevant methods in the specialisation subjects such as biotechnology, biochemical engineering and analytical chemistry
Skills
The candidate:
- is capable of applying and processing knowledge to solve chemistry-related problems, proposing technical solutions, and analysing and quality assuring the results
- is capable of using computer tools and relevant computer and simulation programs
- is capable of working in chemical labs, and has mastery of spectroscopy, chromatography and electrochemistry methods that contribute to both analytical and innovative work.
- can document results in laboratory notebooks and write reports based on standardised methods
- is capable of finding and assessing information and specialist literature and critically assessing the quality of the source
- can present and discuss such material, both orally and in writing, so that it sheds light on an issue
- is capable of citing literature correctly and compiling reference lists in accordance with the applicable referencing guidelines
- is capable of handling chemicals in accordance with regulations and of using HSE-data
- is capable of contributing new ideas, innovation and entrepreneurship through participation in the development and realisation of sustainable solutions and products, systems and/or solutions that benefit society
- is capable of working on biotechnology issues in both medical research and development and technological production
- is capable of using methods such as recombinant DNA technology and classical mutagenesis techniques to develop biotechnology production organisms, and has experience of growing microorganisms and operating and optimising fermenters
- masters methods such as PCR, restriction digestion, agarose gel electrophoresis and hybridisation to prepare DNA for analysis
General competence
The candidate:
- has insight into the environmental, health-related, social and financial consequences of chemical products, analyses and processes, and is capable of placing them in an ethical and a life-cycle perspective
- is capable of communicating chemistry knowledge to different target groups, both orally and in writing, and has the ability to illustrate the importance and consequences of technology
- is capable of participating in professional discussions, showing respect and being open to other fields and contributing to interdisciplinary work
- has applied quality assurance procedures for laboratory work
- has information literacy skills; knows why it is necessary to search for quality-assured sources of knowledge, how and why sources must be cited, and is familiar with plagiarism and cheating
Content and structure
Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.
Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.
Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.
Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.
All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8- 4 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet
1st year of study
1. semester
2. semester
2nd year of study
3. semester
Teaching and learning methods
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet i undervisningen, arbeid mellom samlingene og i pedagogisk praksis.
Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.
Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Studentene må da selv ta kontakt med faglærer, som setter ny frist for innlevering. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravet må være vurdert til godkjent to uker før eksamen.
I de tilfeller arbeidskrav ikke blir levert inn innen gitte frister eller godkjent, og som ikke har dokumentert årsak eller er avtalt med faglærer, vil studenten ikke ha mulighet til å avlegge eksamen. Dette vil medføre ett års forsinkelse i studiet.
Arbeidskravene er synliggjort i emnebeskrivelsene og må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse
Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse er også omtalt i emneplanene
Internationalisation
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.
Work requirements
- Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
- Redaksjonelle endringer 05.02.2015
- Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
- Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018
Assessment
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.
Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Forkunnskapskrav og studieprogresjon
Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.
Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.
- Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
- Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Vitnemål
På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.
Other information
Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd.
OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
- å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
Studentevalueringer som gjennomføres:
- emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem