ELFT2400 Kybernetikk Emneplan

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Bygger på emne MEK1000 Matematikk 1000 og MEK1100 Fysikk og kjemi.

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, det vil si

• intuitiv regulering
• analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål
• prosessimulering
• PID regulatorer
• syntese basert på analyse av Bodeplott
• multivariabel reguleringsteknikk
• systemering

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere systemer med hensyn på systemering og reguleringsteknikk samt automatisere større og mindre industrielle prosesser

Generell kompetanse

Studenten

• har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv
• har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte

Masteroppgaven skal ha et omfang på 36.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Det skal utarbeides et sammendrag på norsk og engelsk på inntil 350 ord.

Masteroppgaven kan inneholde multimodale dokumentasjonsformer (bilde, video og annet) eller kunstnerisk arbeid.

Dersom den skriftlige masteroppgaven ikke innfrir de formelle kravene til oppgaven, vil innleveringen registreres som ikke godkjent med karakteren F. Det vil da ikke bli avholdt muntlig eksamen for kandidaten.

Muntlig eksamen starter med en presentasjon av oppgaven (inntil 15 minutter). Det vil deretter være en samtale om oppgaven med utgangspunkt i spørsmål fra sensorene (inntil 30 minutter).

Det gis én samlet karakter som primært er basert på det skriftlige arbeidet.

Ny/utsatt eksamen

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny eksamen.

Vurdering

Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier:

• problemstillingens originalitet og relevans for barnehagefeltet
• dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder
• tydelig avgrensning, det vil si at det er sammenheng mellom problemstilling, metodevalg og teoretisk perspektiv, samt drøfting og konklusjoner
• evne til å samle, systematisere, tolke og diskutere et aktuelt forskningsmateriale og presentere kunnskap på en oversiktlig måte
• refleksjon over etiske spørsmål i forskningsprosessen
• skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg

Publisering

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for god henvisningsskikk følges.

Det benyttes en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

1. Eksamenskommisjonen fastsetter og protokollfører karakteren på mastergradsoppgaven.
2. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgaven. Veileder kan ikke være sensor. Veileder er sekretær for kommisjonen og skal organisere eksamen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.
3. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Muntlig eksamen teller som justerende på karakteren til masteroppgaven.
4. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt, og mastergradsoppgaven får en ny vurdering. Dersom vurdering blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.

Emnet er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap. Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studenten anvendt sin kunnskap innenfor relevante forskningstradisjoner, erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.