MATS1500 Materialteknologi Emneplan

I dette emnet får du bred teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om materialer som blir brukt industrielt. Hovedfokuset er på konstruksjonsmaterialer. Metalliske materialer der stål og aluminium er gitt en framtredende plass, men plast, keramer og kompositter blir også behandlet. Emnet omhandler også sammenføyningsmetoder som sveising, lodding og liming. Dessuten gir emnet et godt grunnlag for materialvalg til ulike produkter, og til å vurdere miljømessige konsekvenser. Kurset avsluttes med en innføring i skadeanalyse.

Forelesninger, laboratorieoppgaver og øvinger med veiledning.

Ingen utover opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har og hvordan de kan prosesseres
• gjøre rede for hvordan periodetabellen er bygd opp, hvordan elektronkonfigurasjonen er for ulike elementer og beskrive fire bindingstyper som er vanlige i materialer
• beskrive hvordan atomene er ordnet i ulike metallstrukturer og regne ut sentrale gitterparametere
• beskrive punktdefekter i krystallinske materialer, forklare dislokasjonsbegrepet, identifisere slipp-systemer og forklare korngrenseherding og arbeidsherding
• gjøre rede for drivende krefter for diffusjon i materialer, regne ut antall vakanser og diffusjonskoeffisienten og forklare hvordan sintring og kornvekst avhenger av diffusjon
• Identifisere spenning, tøyning, E-modul, flytegrense og utrykk for for duktilitet og sprøhet ut fra ikke-lineære testkurver, samt definere hardhet og forklare hvordan hardhet måles
• forklare hvorfor sprekker i materialer kan føre til brudd, hvordan utmatting foregår og forklare begrepet siging
• kvantifisere arbeidsherding i metaller og forklare hvordan gløding utligner virkningen av kald bearbeiding
• forklare hvordan smeltet materialer størkner via heterogen kimdanning og beskrive ulike støpeprosesser
• forklare hva faser er og regne ut mengder av ulike faser i materialer ufra fasediagram
• forklare hvordan dispersjonsherding foregår og forklare eutektiske fasediagram
• beskrive partikkelherding av aluminium og redegjøre for hvilke aluminiumlegeringer som lar seg partikkelherde, samt hvordan kodesystemet for hering av aluminium er
• forutse de mekaniske egenskapene til undereutektoide, eutektoide og overeutektoide stål og forklare hvordan martensitt dannes
• beskrive de ulike varmebehandlingsmetodene som brukes for stål og forklare forskjellene mellom de vanligste formene for støpejern
• gjenkjenne og forklare ulike metaller som ikke er jernbaserte og gjøre rede for bruksområdene deres
• definere keramer, forklare hva som gir keramene styrke og gjøre rede for hvor ulike keramer brukes
• beskrive strukturer, egenskaper og prosessering av termoplaster, herdeplaster og elastomer
• forklare hva kompositter er og rene ut kompositters vekt, styrke og E-modul samt forklare hvordan kompositter oppnår bedrede utmattingsegenskaper og bedre vekt/styrkeforhold

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre strekkprøving av metalliske materialer og rapportere korrekt fra forsøkene i henhold til gjeldende strekkprøvestandard
• utføre mikroskopering for å fastlegge mikrostrukturen i ulike stål
• Utføre begrunnede materialvalg ved hjelp av materialbasen ECO Material Advisor som er knyttet til maskinlinjens databaserte konstruksjonsprogram INVENTOR

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av materialvalg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

Forelesning, øving og laboratoriearbeid i henhold til framdriftsplan.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

2 godkjente skriftlige labrapporter. Tidsforbruk pr lab er ca. 6 timer inkludert forberedelser og rapportskriving. Rapportene leveres i Canvas.

Individuell skriftlig eksamen på tre timer.

Eksamensresultat kan påklages.

I dette emnet lærer studenten å konstruere hydraulikksystemer og velge komponenter. Emnet omfatter også rørsystemer og pumper samt vanlige energimaskiner. Det legges vekt på systemforståelse og forståelse av enkeltkomponenter.

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for ulike maskinsystemer som omformer energi.
• kan gjøre rede vanlige komponenter som inngår i slike systemer

Ferdigheter

Studenten

• kan tegne hydrauliske koblingsskjema og gjøre enkle systemanalyser.
• kan konstruere og dimensjonere enkelte hydrauliske systemer.
• kan regne ut arbeidstrykk, volumstrøm og strømningshastigheter i rørledninger ved hjelp av Bernoullis ligning og kontinuitetsligning.
• kan regne ut trykktap og effekttap over ulike typer komponenter i rørledninger og finne arbeidspunktet til pumper som arbeider i et sammensatt system.

• kan regne ut effekt, dreiemoment, og ulike typer virkningsgrader for systemer basert på termiske og elektriske energimaskiner.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utarbeide korrekt dokumentasjon av egne arbeider