Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Programplan

Programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, praksisnær og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby en helhetlig utdanning som fremmer sammenhenger mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og tverrgående profesjonsfaglige temaer. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Pedagogikkfaget og profesjonsveiledning skal bidra til studentenes danningsprosesser, utvikling av ledelseskompetanse, samt integrering av teori og praksis. Det inngår tverrfaglig aktivitet i utdanningen, hvor pedagogikk som sammenbindende fag vil inngå.

I utdanningen inngår det også deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for at kandidaten kan søke opptak til blant annet Masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin student-epost.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Studiet retter seg primært mot ansatte i arbeidslivet som ønsker å arbeide med utvikling av gode læringsformen på egen arbeidsplass. Dette kan for eksempel være faglige ledere eller andre ledere, instruktører, opplæringsansvarlige eller veiledere.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan entreprenørielle holdninger og ferdigheter utvikles i individet
• kunnskap og forståelse for hvordan innovasjonsmetodikk kan fremme utvikling av egen arbeidsplass
• kunnskap om skole- og arbeidsliv, og sammenhengen mellom ungdomskultur og årsaker til frafall fra skole- og arbeidsliv

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ulike innovative og entreprenørielle strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak, eksempelvis bygging av nettverk og samarbeid med lokalt arbeidsliv
• lede innovative og entrepreniørielle læreprosesser i en mangfoldig gruppe
• formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i møte med sammensatte grupper
• i samarbeid med kollegaer, bidra til utvikling av et godt læringsmiljø for alle deltakere
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med innovajsonspedagogikk og læringsledelse

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes praksisbarnehager, OsloMet og universitetsbarnehagene. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes ulike erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg relasjonelle-, skriftlige-, muntlige-, praktiske-, estetiske- og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Kurs/undervisning om akademisk lesing, skriving og tenking er obligatoriske gjennom studiet.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT som pedagogisk digitale verktøy i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns leke- og læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

Kursene i digitale verktøy er obligatoriske gjennom studiet.

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles primært i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisstudiet omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisstudiet skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede leke- og læringsprosesser med barn, i samarbeid med personalet, samt lede endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisstudiet skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisstudiet er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisstudiets innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisstudiets plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisstudier

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Jf. Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisstudie når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisstudiet i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Retningslinjer for praksisstudier

Retningslinjer for praksisstudier er et dokument som inneholder informasjon om:

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no.

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/eller kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utvikling i det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 6. semester.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. Studentene møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

• Redaksjonelle endringer foretatt 12. februar 2019
• Godkjent av prodekan for studier ved LUI 19. april 2017
• Redaksjonelle endringer foretatt 8. januar 2020

Studieprogresjon

Pedagogikkfaget har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting i utdanningen. Dette knyttes til nasjonale retningslinjer og lokale støtteverktøy for progresjon i praksis. Progresjon av profesjonsinnrettingen følges opp gjennom profesjonsveiledning og veiledning i praksisperiodene, med utgangspunkt i følgende progresjonsplan:

1. klasse: Ledelse av seg selv, samt samspill med- og ledelse av barn
2. klasse: Pedagogisk ledelse av barn, medarbeidere og hjem-barnehagesamarbeid
3. klasse: Pedagogisk ledelse av barn og barnehage

Videre følger en nærmere utdyping av hva dette innebærer i ulike studieår i utdanningen.

1. klasse:

Profesjonsveiledningen omhandler både studentrollen og barnehagelærerrollen. I samtalene med profesjonsveileder skal studentens rolle og selvledelse i studiet og samarbeid med andre, samt profesjonsetiske dilemmaer og erfaringer fra praksis reflekteres over i lys av teori og fremtidig profesjonsrolle. Formålet med profesjonsveiledningen er å fremme studentens evne til å lede seg selv, samt vurdere og reflektere over egen væremåte, egenledelse og samspill med andre i lys av fremtidig yrkesrolle.

2. klasse:

Profesjonsveiledningen fokuserer på barnehagelæreren som profesjonsutøver i barnehagen. Temaer som berøres i profesjonssamtalene er samarbeid med andre, pedagogisk ledelse, didaktikk og forståelse av profesjonsrollen. Formålet med profesjonsveiledning er at studenten får en forståelse av barnehagelærerens kunnskaps- og verdigrunnlag, samt egen profesjonsidentitet, og øvelse i å sette ord på egen faglig kompetanse.

3. klasse:

Profesjonsveiledningen fokuserer på barnehagelæreren som profesjonsutøver i barnehagen. Temaer som berøres i profesjonssamtalene er samarbeid med andre, pedagogisk ledelse av demokratiske prosesser i barnehagen og profesjonsetisk bevissthet i profesjonsrollen. Formålet med profesjonsveiledning er at studenten får en økt forståelse av barnehagelærerens kunnskaps- og verdigrunnlag, samt egen profesjonsidentitet og øvelse i å sette ord på eget pedagogiske grunnsyn.

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisstudier.