BLH3340 Play, movement, nature and outdoor education – Nordic Childhoods Emneplan

The Nordic countries have a long tradition of outdoor education. This course focuses on play, movement, and experimental work related to various environments in educational contexts. The course will adopt both a theoretical and practical approach to these topics. The students' own experiences of being in and interacting with nature are key elements of the course. Field trips and hiking tours are also part of the course.

The course content is rooted in two disciplines: natural science and physical education. With kindergartens and schools as its primary focus, the course aims to offer insights into and competence in outdoor education, play, and movement. Moreover, the course addresses the organization of didactic courses and activities for children and other participant groups. The pedagogical approach emphasizes problem-solving in the context of play, movement, nature, and outdoor education. Students will integrate the knowledge they acquire with the pedagogical traditions in their respective countries.

The course includes joint events with other Nordic Childhoods courses, as well as overnight trips and outdoor excursions. It integrates practical and theoretical approaches to outdoor education, play, and movement. Learning-by-doing experiences, workshops, and visits to schools, kindergartens, and other institutions are fundamental components of the course.

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer ifølge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonsregler

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:

• Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår
• Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre til neste studieår

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Kostnader ved ekskursjon m.m.

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Different teaching methods will be used, such as lectures, dialogue in the classroom, physical activities, and hands-on training, reflective practice, self-directed work in groups, individual work, text reading, field study, paper writing and presentations. English is the language of instruction in lectures.

The following coursework requirements must be met before the student can sit the exam:

• Carry out a one-day hike or overnight stay in the outdoors and an oral presentation of experiences from the hike or overnight stay.
• Group work: A written paper (2000 words +-10%) based on a subject addressed in the course in agreement with the teacher.
• Make a poster in groups on a selected topic in agreement with the teacher. The poster will be presented at a presentation day with the class. Each group has to give a presentation of the poster to the class (approx. 10 minutes).

Coursework requirements must be met by the deadlines. Coursework requirements are evaluated as pass/fail. Valid absence documented by a medical certificate or similar is not an excuse for not meeting the coursework requirements. Students who, due to illness or other valid and documented reasons, do not meet the coursework requirements by the deadlines, may be given longer deadlines. A new deadline for meeting the coursework requirements is agreed with the relevant teacher in each case.

Coursework requirements are evaluated with a pass/fail. Students who meet the coursework requirements by the deadline, but are awarded a fail grade, shall be given another attempt to meet the coursework requirements. A new deadline for meeting the coursework requirements is agreed with the relevant teacher in each case.

The final assessment is based on two parts.

1. Individual oral exam (up to 30 minutes). Each student has to prepare an individual presentation from one of the listed topics (maximum 12 minutes). The exam is evaluated by two internal examiners.
2. An individual paper on a chosen subject addressed in the course in agreement with the teacher (2,500 - 3,000 words).

The individual paper should

• have an individually chosen topic from the subject areas presented in the course
• be a more in-depth study of this individually chosen subject
• focus on the target group relevant to the student’s own educational system

The paper can

• be a purely theoretical study/analysis
• include practical studies
• test out educational ideas linked to the subject

The topic must be approved by the student’s supervisor.

Resit/rescheduled exams

Resit/rescheduled exams shall take place within reasonable time after the ordinary exam. The regulations on sitting a resit/rescheduled exam are set out in the ‘Regulations relating to studies and examinations at Oslo Metropolitan University’. For the resit/rescheduled oral exam there will be a digital exam. The resit/rescheduled written exam will be organised in the same manner as the ordinary written exam. The student is responsible for registering for a resit/rescheduled exam.

Part two: Examination support materials are permitted. However, sources musts be stated in accordance with applicable rules for source references. Artificial intelligence (AI) cannot be used as idea- or content-generating application within the exam.

Part 1: The grade scale will be in accordance with the ECTS grading scale, with A - E as pass grades and F as a fail grade.

Part 2: The grade scale will be in accordance with the ECTS grading scale, with A - E as pass grades and F as a fail grade.

The final grade will be a weighted grade: 50/50 based on the two parts.The overall result is rounded towards the best result. The grade scale will be in accordance with the ECTS grading scale, with A - E as pass grades and F as a fail grade.

Part one: The exam is evaluated by two internal examiners. Overall exam procedures will be reviewed and approved by an external examiner.

Part two: The exam is evaluated by two internal examiners.