Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert Programplan

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

• et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
• læringsarenaer som utfyller hverandre
• arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
• en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.

​

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
• kan samarbeide med foresatte

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)
• Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).
• Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

• Fordypning (30 stp.)
• Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer relevant pedagogisk faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområdet beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

• BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
• BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 50 stp.

• BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
• BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
• BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 45 stp.

• BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semestre, 5. og 6 semester)
• BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over ett semester, 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

• BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)
• BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

• Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle perspektiver gjennomgående i barnehagelærerutdanningen. Relevante internasjonale perspektiver tematiseres også i utdanningen. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos studentene, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Quantum information technology implements quantum phenomena to process information and communicate it beyond the limits of the classical world. According to the EU Quantum Technologies Flagship report, such technology is based on the following pillars:

• Quantum computation
• Quantum communication
• Quantum simulation
• Quantum metrology and sensing

This course will introduce students to the first three of these fields, by equipping them with knowledge of principles, ideas, and methods. Many of these methods are also applicable within several other fields.

Prior knowledge in quantum physics is not required. The students will be trained to create their own quantum algorithms, simulate quantum systems, and implement the corresponding programs on classical and quantum computers. By implementing calculations and simulations of quantum systems, the students will learn about the fundamental quantum phenomena and key concepts. Moreover, in order to lay the proper foundation, the fundamental concepts of classical information theory is introduced.

A selection of recently published quantum algorithms and methods, including communication protocols, computational methods of modern quantum physics, and optimization algorithms, will be presented and analysed. Particular focus will be given to applications in data science in order to address research challenges in sustainable systems. Finally, the most recent challenges and particular proof of concept problems, including so-called quantum supremacy, will be addressed.

Students taking the course should be familiar with elementary calculus, including the concepts of complex numbers and numerical methods, and with basic linear algebra. Moreover, the students should be in command of a programming language/computing environment such as, e.g., Python, MATLAB or C(++).

In this regard, it is worth mentioning that the first lectures of the course will be spent on reminding the students of the basic concepts from mathematics.

A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

On successful completion of the course the student

• is able to model and simulate numerically simple quantum systems and processes - both on classical and quantum computers.
• is familiar with fundamental key concepts within information theory such as Shannon Entropy, noiseless and noisy-channel coding theorems, and optimal coding algorithms.
• knows what a qubit is and how the information content grows when qubits are connected.
• is familiar with the elementary operations, or gates, of quantum computing - including gates such as the Hadamard gate and CNOT.
• knows the present state of the art when it comes to existing quantum computers.
• can implement simple quantum algorithms and run them on actual quantum computers.
• knows basic quantum communication protocols such as key distributions and secret sharing and understands the ideas behind them.

Skills

On successful completion of the course the student

• can independently devise, implement and run calculations and simulations of simple quantum systems.
• will have the necessary knowledge to design her/his own quantum algorithms.
• is familiar with several methods, such as Shor’s algorithm and quantum annealing, which enables quantum computers to solve problems considerably faster than classical computers.
• is familiar with how quantum technology affects traditional encryption schemes, and provides novel ones.

General competence

On successful completion of the course the student

• is familiar with several phenomena specific to quantum physics - such as quantization, particle interference, collapse of the wave function and entanglement.
• is familiar with how information may be described by quantitative means - both within a classical and a quantum context.
• knows how to revise and improve on implementations of quantum programs.
• can address some of the practical challenges related to building quantum computers.
• knows the importance of quantum computing within information technology and the open challenges yet to be solved in this scope.

The teaching is organized in sessions where the subject material is presented, and in sessions where the students solve problems on their laptops and prototype quantum computers. The latter is done using online cloud platforms currently provided by enterprises such as, e.g., IBM and D-Wave. Between these sessions, the students are expected to work independently, using their computers, access to quantum computers, and course notes.

In the last stage of the cource, the students are required to complete and present an individual project that involves (i) simulation of a quantum system/process, (ii) simulation of a quantum communications protocol, or (iii) creation of a quantum code and its implementation on a quantum processor using an online cloud platform. The project should be concluded by submitting a report which provides a description of the project, its motivation and implementation, and an analysis the obtained results.

None

The exam consists of two parts:

1. An individual project report of about 2000 - 4000 words. The report counts 50% towards the final grade.

2. A 30 minute individual oral exam, which includes a 10 minute presentation of the candidates project. The oral exam counts 50% towards the final grade. Both exams must be passed in order to pass the course. The oral exam cannot be appealed.

New/postponed exam

In case of failed exam or legal absence, the student may apply for a new or postponed exam. New or postponed exams are offered within a reasonable time span following the regular exam. The student is responsible for applying for a new/postponed exam within the time limits set by OsloMet. The Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at OsloMet.

In the event of a postponed examination in this course the exam may be held as an oral exam. Oral exams cannot be appealed.