BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen og ta del i hverdagslivet i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner for alle barn uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter, teknikker og digitale uttrykksformer i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape også gjennom digitale uttrykksformer
• bruke sin faglighet i dramatisk lek, musisk samspill, improvisasjon i lek og skapende prosesser
• planlegge, gjennomføre og lede estetiske læringsprosesser
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• ivareta etisk og refleksjon i dokumentasjon og vurdering
• skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan fremme barns estetiske uttrykksmåter
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
• kan ta i bruk redskap for refleksjon over egen rolle, barns estetiske væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

I løpet av første studieår skal studenten få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• skape og lede pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
• utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag.
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Individuelt skriftlig innlevering omfang 1200 ord +/-10%.

Formålet er å få begynnende erfaring med akademisk skriving og oppøve kunnskap innen emnet.

• Muntlig presentasjon i gruppe, omfang 20-25 minutter.

Presentasjonen skal synliggjøre og drøfte profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer. Forarbeid: Individuelt skriv, omfang 300 -500 ord, som deles med gruppen. Skrivet danner grunnlag for den muntlige presentasjonen. Formålet er utvikling av profesjonelt skjønn, ferdigheter i samarbeid og muntlig presentasjonsevne.

Obligatoriske aktiviteter

Studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og/eller tilbakemeldinger

• Deltakelse i debattseminar

Formålet er at studenten kan anvende profesjonell dømmekraft, sin pedagogiske kunnskap, og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger samt argumentere og debattere muntlig.

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytning til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 40 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav til tilstedeværelse i undervisningen og krav til aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert.

Individuell hjemmeeksamen, varighet 10 dager, omfang 3500 ord pluss/minus 10 prosent.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.