BLA1110 Children's Development, Play and Learning 1 Course description

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

I løpet av første studieår skal studenten få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• skape og lede pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
• utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag.
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer.

Ingen info

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til reformer og forvaltningspolitikk med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil langt på vei være problembasert, og det blir tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring.

Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på maksimalt tre sider (som forutsetter muntlig presentasjon). Dersom notatet ikke er tilfredsstillende må det forbedres innen en gitt frist, fastsatt av faglærer. Notatet og presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av en individuell semesteroppgave på 8-10 sider.

Kandidater som har dokumentert gyldig fravær eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Hvis man får ikke bestått på semesteroppgaven, må det skrives en ny oppgave med ny problemstilling.