BLH1400 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emneplan

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

I kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk inngår fagene samfunnsfag og religion, livssyn og etikk. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og gi pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre og foresatte, samt gir et grunnlag for pedagogisk ledelse av barn.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om historie og samfunnsendring av betydning for barns oppvekstsvilkår
• har kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur, tradisjon, tilhørighet og identitet
• har kunnskap om ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• har kunnskap om relasjonen mellom samfunn og individ, barns sosialisering og samfunnsdeltakelse og barns medvirkning og inkludering i barnehagen
• har kunnskap om barns rettigheter og lover, internasjonale konvensjoner, samfunnsmandatet og verdigrunnlag som regulerer arbeidet i barnehage
• har kunnskap om grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn og seksualitet, kultur og etnisitet
• har kunnskap om den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter
• har kunnskap om etikk og profesjonsetikk
• har kunnskap om velferdssamfunnet, bærekraftig utvikling, demokrati, barns oppvekst, familier og felles velferdsordninger

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og begrunne barnehagens praksis ut fra etikk og kunnskap om barns moralske danning
• kan arbeide med sentrale fortellinger, tradisjoner og høytider fra religioner og livssyn
• kan samtale med barn om filosofiske, etiske og eksistensielle spørsmål
• kan samarbeide med foreldre om barns nærmiljø og oppvekstsvilkår, kulturelle og livssynsmessige tilhørighet
• kan lede, planlegge, gjennomføre, begrunne og kritisk vurdere didaktiske aktiviteter knyttet til fagområdene «Nærmiljø og samfunn» og «Etikk, religion og filosofi» i rammeplanen for barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne sine handlingsvalg
• har evne til å arbeide med en mangfoldig barnegruppe basert på profesjonsetisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

All fluid flows are governed by a single set of partial differential equations, the Navier-Stokes equations. This includes for instance, the aerodynamics of bumble bees and aerospace planes, the turbulence around vehicles and in the atmosphere and the convection in the sun and around a human body. The course is an in-depth advanced course in fluid mechanics, with an emphasis of understanding fluid phenomena using on the Navier-Stokes equations. The equations are derived in detail and numerous examples of solutions are presented covering viscous flows. Based on this turbulent flows will be treated with the necessary statistical tools required to describe turbulent shear flows. Aspects of experimental fluid mechanics will be covered as well. The content of the course for those interested in the design and understanding of various systems mechanical engineers will work with, e.g.,wind turbines, ship hulls, engines, or bridges.

Knowledge:

The candidate

• can identify, apply and/or present derivations of mathematical models of fluid mechanical phenomena and make relevant approximations.
• can for simplified cases apply the derived models (numerically or theoretically) and is able to interpret the result.
• can relate obtained data, observed phenomena and processes in a laboratory environment to the theoretical description of fluid mechanics.

Skills:

The candidate

• can identify the building blocks constituting a real-world fluid mechanics problem to predict possible transition to turbulence, flow separation and propose flow control strategies to prevent them
• can apply the learned theory on practical examples in order to be able to work with fluid mechanical problems as an engineer.

General Competence:

The candidate

• can perform independent research and document the results in the form of a report, following the ethical protocols of research
• can communicate with peers on how computer simulations and experiments of fluid mechanical problems (such as wind farms) are built from first principles
• can critically evaluate results from simulations and experiments

Lectures and experimental laboratory exercises.

The following coursework requirements must have been approved for the student to take the exam:

• comprehending, summarising and critically review a research paper in the field of fluid mechanics.
• One experimental laboratory report (approximately 5 pages, estimated to 15 hours of work) on an experimental laboratory exercise.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningen i emnet.