BLH1400 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emneplan

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

I kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk inngår fagene samfunnsfag og religion, livssyn og etikk. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og gi pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre og foresatte, samt gir et grunnlag for pedagogisk ledelse av barn.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om historie og samfunnsendring av betydning for barns oppvekstsvilkår
• har kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur, tradisjon, tilhørighet og identitet
• har kunnskap om ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• har kunnskap om relasjonen mellom samfunn og individ, barns sosialisering og samfunnsdeltakelse og barns medvirkning og inkludering i barnehagen
• har kunnskap om barns rettigheter og lover, internasjonale konvensjoner, samfunnsmandatet og verdigrunnlag som regulerer arbeidet i barnehage
• har kunnskap om grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn og seksualitet, kultur og etnisitet
• har kunnskap om den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter
• har kunnskap om etikk og profesjonsetikk
• har kunnskap om velferdssamfunnet, bærekraftig utvikling, demokrati, barns oppvekst, familier og felles velferdsordninger

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og begrunne barnehagens praksis ut fra etikk og kunnskap om barns moralske danning
• kan arbeide med sentrale fortellinger, tradisjoner og høytider fra religioner og livssyn
• kan samtale med barn om filosofiske, etiske og eksistensielle spørsmål
• kan samarbeide med foreldre om barns nærmiljø og oppvekstsvilkår, kulturelle og livssynsmessige tilhørighet
• kan lede, planlegge, gjennomføre, begrunne og kritisk vurdere didaktiske aktiviteter knyttet til fagområdene «Nærmiljø og samfunn» og «Etikk, religion og filosofi» i rammeplanen for barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne sine handlingsvalg
• har evne til å arbeide med en mangfoldig barnegruppe basert på profesjonsetisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, som for eksempel individuelt arbeid, gruppearbeid, seminarer, ekskursjoner og forelesninger.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 1. studieår (1. og 2. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 40 dager i 1. studieår. Det er 20 dager praksis i 1. semester, del 1, og 20 dager i 2. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 40 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 2. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Et individuelt skriftlig notat på 1500 ord (+/- 10 %) om etikk, religion og filosofi, samt nærmiljø og samfunn i barnehagen.
• En forberedt faglig gruppesamtale (4-6 studenter) i form av en podcast (lydopptak) på om lag 10 minutter, om grupper og tilhørighet.

Ett arbeidskrav gjennomføres i høstsemesteret og ett gjennomføres i vårsemesteret.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Studenten må ha fullført 1. studieår av bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, og ha fullført minimum 50 studiepoeng frå 2. studieår av samme bachelorprogram før ein kan starte opp med emnet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har innsikt i teoriar knytt til organisasjonsteori, leiing og endringsprosessar
• kan identifisere viktige samarbeidspartnarar for utvikling av verksemda
• har innsikt i korleis økonomiske, politiske og regulative rammer påverkar biblioteka
• har kunnskap om korleis organisasjonskultur påverkar verksemda
• har kjennskap til personalarbeid og korleis ivareta mangfald på arbeidsplassen
• har kunnskapar om prinsipp for marknadsføring, kommunikasjonskanalar, merkevarebygging og tenestemarknadsføring (herunder brukarmøter)
• har grunnleggande kjennskap til korleis ulike styringsdata, verktøy og modellar for analyse m.m. kan brukast aktivt i organisasjonsutvikling og marknadsføring

Ferdigheiter

Studenten

• kan diskutere og reflektere over korleis tekniske og institusjonelle omgjevnader påverkar bibliotekets verksemd og tenester
• kan reflektere kritisk over leiarstil, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og korleis dette påverkar organisasjonen
• kan lage eit marknadsføringstiltak og vurdere om desse når brukaren
• kan reflektere over korleis ein kan legge til rette for læring og kompetanseutvikling i organisasjonar
• kan ta i bruk ulike styringsdata som verktøy i organisasjonsutvikling

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende og formidle forskingsbasert kunnskap og teoriar om organisasjon, leiing og marknadsføring i eit bibliotekperspektiv
• kan lage video som skal nå ei gitt målgruppe
• kan samarbeide om faglege prosjekt og gje tilbakemelding på andre sitt arbeid
• kan formidle ein fagleg bodskap, skriftleg og munnleg

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Arbeidsformene vekslar mellom førelesingar, seminar, gjesteforelesningar, gruppearbeid, studiebesøk, casearbeid, presentasjonar og sjølvstudium. Undervisinga er campusbasert.