Bachelorstudium i anvendt datateknologi Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer.

Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi.

Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. OsloMet - storbyuniversitetet har f.eks. flere aktuelle spesialiseringer, som studenter med en bachelorgrad i anvendt datateknologi er kvalifisert til i masterprogrammet Applied Computer and Information Technology (ACIT).

Det er spesialiseringer under Anvendt Datateknologi som lar studentene velge et sett med emner som sammen med valg av passende tema for bacheloroppgave og ev. andre prosjekter danner en helhetlig spesialisering. Valget gjøres i løpet av 1. studieår.

Følgende spesialiseringer vil være tilgjengelig (med forbehold om nok studenter til gjennomføring):

• Menneske-maskin-interaksjon
• Teknologi-innovasjon og entreprenørskap
• Programmering

Menneske-Maskin-Interaksjon/HCI

Dette er en videreføring av det eksisterende Anvendt-programmet med en styrket fokus på front-end utvikling, menneske-maskin-interaksjon, tilgjengelighet og universell utforming.

Innovasjon og entreprenørskap

Denne spesialiseringen skal gi studentene et motiverende og realistisk bilde av hva det innebærer å starte sin egen teknologibedrift. Programmet inneholder både de teknologiske og de administrative/økonomiske aspekter ved prosessen fra ide til oppstartbedriftens første produktlansering.

Programmering

Denne spesialiseringen er beregnet på studenter som ønsker det bruker-orienterte fokus som Anvendt Datateknologi tilbyr, men med et styrket fokus på praktisk programmering. Det kan også være et alternativ for studenter som ønsker å lære programmering men som ikke oppfyller matematikk-kravene på bachelorprogrammene Data-ingeniør eller Informasjonsteknologi.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid, bred og praktisk rettet utdanning i brukeraspektene ved informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i Java
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet, (hovedsakelig fra fjerde semester). Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

Anvendt datateknologi har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med 4.semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt https://student.oslomet.no/utvekslingsavtaler/-/utvekslingsmuligheter/BACHELOR/ANVDATA/bachelorstudium-i-anvendt-datateknologi

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no). Dersom du ønsker å gjennomføre EPShjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Programplan i engelsk 1, trinn 1–7 (30 studiepoeng) - oppdrag bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 og nasjonale retningslinjer for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningens program for trinn1–7.

Engelsk 1 har som hovedmål å øke lærernes kunnskap om det engelske språket og utvikle deres praktiske og didaktiske engelskferdigheter slik at de kan gi faglig solid engelskopplæring på barnetrinnet i grunnskolen som trygge modeller for elevene. Studiet bygger på nyere engelskfaglig og fagdidaktisk forskning og møter sentrale føringer gjennom LK20, både verdigrunnlaget i den overordnede delen og den fagspesifikke delen av læreplanverket. En viktig del av studiet er møtet med ulike typer engelskspråklige tekster for barn, som kan fungere som inngang både til språk- og kulturforståelse, inspirasjon til egen kreative språkutfoldelse og til personlig berikelse. Fagfornyelsens tre kjerneelementer i engelsk – kommunikasjon, språklæring og møte med engelskspråklige tekster – står sentralt i studiet.

Engelsk 1 er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnært og har som mål å utvikle lærernes evne til å gi læringsfremmende engelskundervisning, veiledning og vurdering fra 1. til 7. årstrinn. For å kunne legge til rette for og bidra til elevenes læringsutbytte i engelsk i samsvar med gjeldende læreplan trenger lærerne å utvikle sin handlingskompetanse og sin kritiske beredskap overfor læreverk og andre læringsressurser. En solid språkbevissthet og innsikt i hvordan bruk av engelske tekster kan gi glede i seg selv, bidrar til en god profesjonell plattform og ramme for språklæringen. En forventet effekt av kompetanseutviklingen gjennom engelsk 1 er at deltakerne vil kunne bidra til et positivt fag- og læringsmiljø på egen skole.

Engelsk er et verdensspråk i dag. Samtidig omtales språket som et «første fremmedspråk» i språkpolitiske dokumenter om språksituasjonen i Norge. En viktig del av engelsk 1 er bevisstgjøring omkring den rollen det engelske språket har globalt, i det norske samfunnet og i norsk skole. Et sentralt mål for engelskopplæring i tråd med fagfornyelsen er utvikling av elevenes kommunikative kompetanse i engelsk. Dette innebærer blant annet at elevene skal kunne bruke engelsk på en måte som er tilpasset hensikt, mottaker og den situasjonen språket brukes i. Engelsk 1 har derfor fokus på de faglige og fagdidaktiske ressursene studentene bør ha til disposisjon for selv å kunne møte dette kravet og hjelpe elevene til å mestre disse utfordringene.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang på slike emner framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må ha tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i og prøve ut engelskopplæring. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.