EPN-V2

DAPE1300 Diskret matematikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Discrete Mathematics
Studieprogram
Bachelorstudium i anvendt datateknologi
Bachelorstudium i ingeniørfag - data
Bachelorstudium i informasjonsteknologi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Et emne av denne typen inngår i alle datastudier av visst omfang. Dette er en type matematikk som er viktig og som anvendes innen flere datafag. Det omtales også som datamatematikk. Begreper og teknikker fra dette emnet vil kunne være med på å øke studentenes programmeringsferdigheter og forståelse av mange datafaglige problemer.

Forkunnskapskrav

Ingen ut over opptakskrav.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper innen logikk, mengdelære, funksjoner, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, følger og rekker, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra.
  • kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler

Ferdigheter

Studenten:

  • kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet
  • kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan informere programmerere og andre om problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 2 - 3 obligatoriske, skriftlige oppgaver som skal løses i grupper på 2 - 4 personer. Tidsbruk pr. oppgave vil variere mellom 5 - 15 timer avhengig av deltagernes kunnskaper og faglige forutsetninger.

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Vurderingsuttrykk

Ingen.

Sensorordning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
  • har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
  • kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene
  • kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
  • kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
  • skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
  • kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
  • kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
  • kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
  • kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn